Tre styringsdokumenter er spesielt relevante for hvordan vi jobber for å styrke vår positive påvirkning på regionen gjennom et helhetlig kollektivsystem:

Målbildet for bærekraftig bevegelsesfrihet knytter Ruters samfunnsoppdrag til fremtidige utfordringer, muligheter og innbyggerbehov relatert til bærekraftig mobilitet.

Konkretiseringen av Målbildet gir føringer for prioritering av ressurser og innsats på kortere sikt.

Ruters strategi for mobilitetstilbudet bygger videre på strategiene nevnt ovenfor. Strategien koker ned innsikt fra en rekke prognoser, modelleringer og simuleringer til konkrete analyser og anbefalinger tilknyttet hvordan kollektivsystemet bør utvikles på sikt.

Målet med arbeidet er å utforske hvordan vi på best mulig måte kan imøtekomme fremtidige utfordringer og muligheter. Strategiarbeidet omfatter med dette vurderinger knyttet til lokalsamfunn, medvirkning og deltakelse i utformingen av regionale og tverrsektorielle strategier, deriblant Grønn mobilitetsplan og Regional plan for areal og mobilitet , hvorav Ruters rolle og bidrag er konkretisert.

Vi har en sentral rolle i prioriteringer og samarbeid som følger av Byvekst- og Oslopakke 3-avtalen, der målet er å stoppe veksten i biltrafikken, bedre fremkommeligheten for alle, bidra til mindre støy, renere luft og lavere klimagassutslipp.

—> Les mer om overordnede strategier

Vi har ikke egne temaspesifikke policyer for støy og verdikjederisiko rettet mot berørte lokalsamfunn. Retningen for arbeidet settes gjennom rammer for anskaffelser, kontraktsoppfølging og planlegging av drift og utbygging, samt gjennom etterlevelse av gjeldende regelverk.

Disse rammene danner grunnlaget for konkrete tiltak som gjennomføres for å begrense negativ påvirkning.

—> Les mer om aktsomhetsvurderinger

—> Les mer om strategiske anskaffelser

Retningen for arbeidet med å sikre beredskapsevne og redusere risiko for systemsvikt er forankret i nasjonale og regionale lover, forskrifter og sikkerhetsstrategier, samt i Ruters leveranseavtaler med Oslo kommune og Akershus fylkeskommune.

Vi har både et generelt beredskapsansvar og et særskilt ansvar etter forskrift om sivil transportberedskap, som innebærer å samordne og koordinere større transportoppdrag på vegne av myndighetene.

Arbeidet er videre forankret i Ruters beredskapsplanverk, som beskriver roller, ansvar og samhandlingslinjer ved ulike typer hendelser. Planverket brukes som grunnlag for kriseledelse, samvirke med relevante aktører, øvelser og løpende forbedring av beredskapsevnen.

En viktig del av arbeidet med fremtidig utvikling av kollektivsystemet er å utforske hvordan nye reiseformer kan og bør integreres med Ruters øvrige tilbud.

Dette skjedde i 2025:

• Hent ble utvidet til et større område i Oslo. Med Hent kan kunder bestille en reise i Ruter-appen og bli hentet i nærheten av der de er.

• Ruters selvkjørende tjeneste åpnet for alle interesserte. Dette er en pilot hvor du kan bestille tur med autonome kjøretøy i Groruddalen i Oslo ved hjelp av en egen app.

• Samkjøring ble lansert som et pilotprosjekt rettet mot bedrifter. Samkjøring er en bildelingstjeneste som skal utforske hvordan delte reiser kan redusere biltrafikk og bidra til nye reiseformer.

—> Les mer om utvikling av tilbudet i 2025

I 2025 har Ruter hatt dialog med ulike interessenter fra berørte lokalsamfunn, hvorav fokus har vært på deres nåværende og fremtidige behov. Arbeidet har hatt som formål å danne kunnskapsgrunnlag som utforsker hvordan våre tjenester på sikt kan videreutvikles og optimaliseres, i tråd med interessentbehov.

I 2025 har dette arbeidet blant annet omfattet:

• Intervjuer med innbyggere i Groruddalen, for å fange opp opplevelser og synspunkter knyttet til lokale endringer i kollektivtilbudet fra 2023 samt videre utvikling av kollektivtilbudet.

• Medvirkningsaktiviteter rundt behov og bruk av dagens bestillingstransporttilbud i Follo. Blant annet en workshop med sjåfører av tjenesten, fokusgrupper med nåværende og potensielle eldre brukere og distribuering av en digital spørreundersøkelse blant pendlere.

• Test av nattåpen T-bane på linje 2 og 3 syv lørdagsnetter mellom november og desember 2025 og en digital spørreundersøkelse om bruk og opplevelse av tilbudet.

• Møter med kommuner, veiaktører og bydeler i forbindelse med forarbeid for bussanbud i Vestregionen for perioden 2030–2040. Vi skal gjennomføre ytterligere behovskartleggingsaktiviteter med kundegrupper i 2026, med spesielt fokus på ungdom.

Innsikt som innhentes omsettes fortløpende i det eksisterende rutetilbudet på kortere sikt. Slik tilpasning er viktig for å sikre at kollektivsystemet fungerer godt, både når reisemønstre endrer seg og når nye rammebetingelser oppstår.

Eksempler på justeringer av rutetilbudet i 2025:

• Justering av kjøretider på ulike busslinjer for å forbedre regularitet og å øke forutsigbarhet for kunder.

• Lagt om busslinje 28 via Construction City for å møte fremtidig reisebehov og arbeidsplassvekst.

• Opprettet busslinje 70E som en pilot med bakgrunn i lokale behov og politiske føringer.

• Implementerte traséendringer for enkelte avganger på busslinje 74 som følge av innspill om skolevei for barn i området.

• Utvidet busstilbudet mellom Eidsvoll verk og Hurdal med seks nye avganger på lørdager for å gi et kollektivtilbud til Hurdal kommune i helgene. Utvidelsen gir i tillegg et kollektivtilbud til beboere ved et lokalt flyktningmottak.

• Styrket busslinjer mellom Bærum og Oslo som følge av personbilforbud i kollektivfelt langs E18 og på grunn av Ring 1-stengingen.

• Endret rutetider, frekvens og sesongvarighet på øybåtene, for å bedre svare på faktisk etterspørsel og kundebehov.

• Tilpasset busstilbudet til ny skoleplan i Asker og åpningen av nye Drammen sykehus.

• Utvidet servicelinje 204 med nytt endestopp på Rykkintoppen som følge av behov og tilbakemeldinger fra beboerne der.

• I forbindelse med nye busskontrakter i Follo fikk linjene 506, 516, 520, 540 og 540N noen flere avganger for å møte økte reisebehov.

I tillegg til direkte endringer i tilbudet, gjennomfører Ruter tiltak som styrker de grunnleggende forutsetningene for et velfungerende kollektivsystem . Tiltakene legger til rette for økt kapasitet, bedre regularitet og et mer robust og bærekraftig mobilitetstilbud i hele regionen.

I 2025 omfattet dette blant annet:

• Fremkommelighetstiltak gjennom samarbeidet, «Kraftfulle fremkommelighetstiltak (KFT)» mellom Ruter og Bymiljøetaten, for å bedre punktlighet og regularitet.

• Etablering av nye sanntidsskilt med forbedret sanntidsinformasjon.

• Innfasing av nye, universelt utformede trikker

• Oppgradering av T-banen gjennom T-baneløftet, den største moderniseringen av T-banesystemet på flere tiår.
o Dette bestod i 2025 av oppgradering av Majorstuen stasjon, påkobling av Fornebubanen til det eksisterende T-banenettet og installering av nytt signal- og sikringsanlegg (CBTC). Dette arbeidet vil videreføres i 2026.

• Oppstart av busskontrakter med nye, elektriske og utslippsfrie busser i Follo.

—> Les mer om T-baneløftet

—> Les mer om investeringer i kollektivtilbudet i 2025

De viktigste tiltakene for å minimere verdikjederisiko er knyttet til hvordan vi arbeider med anskaffelser, kontraktskrav og oppfølging av leverandører. Ruter stiller krav om aktsomhetsvurderinger og etterlevelse av menneskerettigheter i relevante kontrakter, som et risikoreduserende tiltak. Dette innebærer blant annet krav om at tilbydere gjennomfører aktsomhetsvurderinger og redegjør for hvordan risiko for negativ påvirkning i verdikjeden identifiseres og håndteres.

Kravene følges opp gjennom ordinær kontraktsoppfølging, der vi ber om sporbarhet og dialog om leverandørenes arbeid med risiko i egne verdikjeder. Ruters handlingsregler for leverandører og kontraktskrav om menneskerettigheter setter rammer for hvem som kan levere tjenester til oss, og hvordan disse forpliktelsene skal etterleves i praksis.

Risikoen for konfliktmineraler er særlig høy i batteriverdikjedens råvareledd, hvorav arbeidere er en prioritert risikogruppe. Oppfølging, dialog og samarbeid med operatører er sentralt for å styrke sporbarhet og forståelse av hvilke tiltak som kan bidra til å redusere negativ påvirkning.

De viktigste tiltakene for å minimere støy er knyttet til valg av teknologi, krav til operatører og dialog med berørte lokalsamfunn.

Siden 2017 har Ruters busser og båter gradvis blitt elektriske, noe som har bidratt til en betydelig reduksjon i lokal støy og utslipp fra kollektivtransport.

I anskaffelsesprosesser stiller vi krav til operatørene knyttet til materiell, drift og ladeutstyr, og ber om dokumentasjon for at løsningene holder seg innenfor gjeldende støykrav.

Støy og lokale forhold inngår som del av vurderingsgrunnlaget ved valg av tomt for bussanlegg. For anlegg som ligger sentralt, gjennomfører Ruter avbøtende tiltak – som etablering av vegetasjon, støygjerder og andre fysiske løsninger.

Tiltak i 2025 inkluderer:

• Begrense støybelastningen for beboere berørt av utbyggingen av Majorstuen stasjon og bruk av avviksbusser i Jacob Aalls gate.

Ruter tok initiativ til et beboermøte for å få innspill og svare på spørsmål fra berørte beboere. Informasjon ble også tilgjengeliggjort gjennom plakater på holdeplasser.

Ruter hadde etablert jevnlig dialog med operatør om å vise hensyn, blant annet ved å slå av motoren og unngå tomgang utover av- og påstigning. Videre gjorde Ruter støymålinger i området for å sikre at støynivåene holdt seg innenfor regelverket.

• Gjennomføre støyanalyser og vurdere nødvendige tiltak ved Bjørkelangen bussanlegg, som ligger i et bebygd område.

• Oppgradere støygjerde og bytte ut ladeutstyr med løsninger som gir lavere støynivå ved Furubakken bussanlegg og nærliggende boligbebyggelse. Effekten av disse tiltakene skal evalueres gjennom støymålinger.

De viktigste tiltakene for å styrke Ruters beredskapsevne er knyttet til styrket beredskap og samvirke, robust drift og redundans, samt styrking av cybersikkerhet og digital motstandskraft.

I 2025 har tiltak inkludert:

• Digitalisering gir nye muligheter, men innebærer også potensielle sårbarheter, derfor tok vi initiativ til en teknisk sikkerhetsundersøkelse av to elbusser i prosjektet Lion Cage.

Moderne elbusser har støtte for Over-The-Air-oppdateringer (OTA) på kjøretøyene. Dette representerer også en sårbarhet, gitt at kjøretøyene har dobbel bruk, som kollektivtrafikk i fred og ved evakuering i krise.

I lys av dette ønsker vi å lære mer om hvilke data som lastes til og fra bussen, hvor dataene sendes og hvilke kommunikasjonsformer som benyttes, slik at risiko blir kjent og kan håndteres med tiltak for å styrke robustheten og den digitale kontrollen i ulike situasjoner.

–> Les mer om Lion Cage-testen

• Videreutvikling av beredskapsplanverk, jevnlig øving sammen med kommuner, fylkeskommune og øvrige beredskapsaktører, og deltakelse i relevante samvirke- og totalforsvarsarenaer. Dette skal sikre koordinert håndtering av hendelser som kan påvirke lokalsamfunn og kollektivtilbudet.

• Arbeid med å redusere sårbarhet i kritiske leveranser – som materiell, komponenter og energi – i tråd med nasjonale føringer om økonomisk sikkerhet og forsyningssikkerhet.

De nye busskontraktene på Follo startet opp med 100 % elektriske busser i juli 2025. Her har operatøren som del av sitt tilbud levert ladeløsninger med høyere robusthet mot strømbrudd.

Det er installert ladeinfrastruktur på bussanleggene med dieselaggregater som reservestrømløsning, og det er installert to endeholdeplassladere som gir økt redundans i tilfelle bortfall av strøm på bussanleggene.

• Styrking av IT- og informasjonssikkerheten gjennom tekniske sikkerhetstiltak, forbedret overvåking, hendelseshåndtering og kompetansebygging, i tråd med nasjonale mål om økt digital motstandskraft mot sammensatte trusler.

• Iverksetting av tiltak som bidrar til økt passasjeropplevd trygghet, blant annet gjennom bemanning, belysning, tilstedeværelse og enkle rapporteringskanaler.

• På organisasjonssiden benytter vi dedikerte ressurser innen sikkerhet og beredskap, operative ledelsesstrukturer og kriseledelse, samt etablerte samhandlingslinjer mot politi, nødetater, fylkeskommuner og andre myndigheter. Ved større hendelser skal disse ressursene støtte håndtering av akutte konsekvenser og rask normalisering av tilbudet.