| Type | Undertema | Beskrivelse | Verdikjede | Tidshorisont |
|---|---|---|---|---|
| Potensiell positiv påvirkning | Redusere klimaendringer | Ruters tilbud gir reduserte utslipp av klimagasser, når vi lykkes med å flytte de reisende fra privatbil til kollektivtransport. | Oppstrøms | Kort |
| Faktisk negativ påvirkning | Redusere klimaendringer | Negativ påvirkning gjennom klimagassutslipp fra drift, produksjon og vedlikehold av Ruters tilbud. | Oppstrøms | Kort |
| Risiko | Tilpasning til klimaendringer | Klimarelaterte hendelser som ekstremvær kan føre til driftsstans og utgjør en finansiell risiko. | Oppstrøms | Kort |
ESRS 2: Generell informasjon

Innhold på siden
- Grunnlag for bærekraftrapporten
- Eierstyring og selskapsledelse
- Styrende organers rolle i selskapets bærekraftsarbeid
- 15 prinsipper for god eierstyring
- Aktsomhetsvurderinger
- Risikostyring og internkontroll med bærekraftsrapportering
- Strategi
- Bærekraftig bevegelsesfrihet
- Ruters verdikjede
- Interessentdialog
- Våre viktigste interessenter
- Påvirkninger, risiko og muligheter
Ruter har tidligere rapportert i tråd med Global Reporting Initiative (GRI), men valgte fra 2024 å gå over til EUs nye standard: European Sustainability Reporting Standards (ESRS), nedfelt i Corporate Sustainability Reporting Directive (CSRD).
Ruter er per i dag ikke rapporteringspliktig etter CSRD, da EU har økt terskelverdien for rapporteringsplikt. Vi vurderer likevel ESRS som det mest relevante og dekkende rammeverket for vår bærekraftrapportering.
Ruter har et viktig samfunnsoppdrag og vi anser rapportering som en sentral del av å være transparente. Samtidig ser vi på rapportering som en katalysator for arbeidet vårt med å oppfylle målet om å tilby bærekraftig bevegelsesfrihet til alle i Ruters region.
Grunnlag for bærekraftrapporten
Ruters bærekraftrapportering omfatter både Ruter As og datterselskapet TET Digital As. Hele verdikjeden dekkes i den grad vi har tilstrekkelig informasjon. Vi har valgt å rapportere etter utkastet til den forenklede versjonen av ESRS som EFRAG har publisert.
Eierstyring og selskapsledelse
God eierstyring og selskapsledelse skal bidra til å redusere risiko, sikre en bærekraftig verdiskapning og utvikle et stadig bedre kollektivtilbud i Oslo og Akershus, slik at de overordnede målene nås.
Styrende organers rolle i selskapets bærekraftsarbeid
Styret har det overordnede ansvaret for strategi og bærekraft i Ruter. For 2025 hadde vi et årshjul for styrets involvering i selskapets bærekraftsarbeid. Det inkluderer både saker til orientering, diskusjon og beslutning.
Noen viktige saker i 2025 var prioritering av strategisk satsningsområde blant de forskjellige vesentlige bærekrafttemaene, beslutning av klimamål og omstillingsplan.
Ledergruppen skal sammen med virksomheten levere bærekraftig bevegelsesfrihet til innbyggere i vår region hver dag. Samtidig skal ledergruppen forberede selskapet på å ta større markedsandeler enn befolkningsveksten tilsier, og gjøre det så attraktivt å reise med Ruter at folk i området reiser sammen når de kan og alene bare når de må.
Ledergruppen involveres i alle store beslutninger knyttet til bærekraft, og holdes jevnlig oppdatert om fremdriften. Ruters ledergruppe består av ni direktører og én styringsstøtte: én administrerende direktør og åtte direktører med ansvar for hver sin enhet.
Organisasjonen har en funksjonell organisasjonsstruktur. Tre resultatenheter er direkte involvert i utvikling og drift av kollektivtilbudet. Stab og støtteenheter hjelper resultatenhetene med å operere effektivt og nå sine mål.
Vi har utnevnt temaeiere for hvert av de identifiserte vesentlige temaene, og direktørene har det overordnede ansvaret. Ansvaret innebærer å følge rapportering, mål og tiltak.
15 prinsipper for god eierstyring
Prinsipper for eierstyring og selskapsledelse i Ruter As tar utgangspunkt i «Norsk anbefaling for eierstyring og selskapsledelse», utarbeidet av Norsk utvalg for eierstyring og selskapsledelse (NUES). Utover dette ligger også eiernes prinsipper for eierstyring til grunn for styring av selskapet.
1. Redegjørelse for eierstyring og selskapsledelse
Styret skal påse at selskapet har god eierstyring og selskapsledelse. Styret har ansvaret for å realisere eiernes mål med Ruter ved å forvalte og organisere selskapets ressurser på en optimal måte, og føre tilsyn med daglig ledelse og drift.
Selskapets formål er beskrevet i eierstrategien (sist oppdatert 2019). Selskapet skal legge grunnlaget for et helhetlig, rasjonelt og markedstilpasset kollektivtransportsystem i Oslo og Akershus.
Oppdraget ivaretas gjennom kjøp, utvikling, planlegging, samordning, markedsføring og utvikling av tjenester og produkter. Innenfor gitte økonomiske rammer skal tilbudet svare på de samferdselspolitiske målene som Oslo kommune og Akershus fylkeskommune har satt for kollektivtrafikken.
Som aksjeselskap er Ruter ansvarlig for å drive i økonomisk balanse, noe som gjøres ved å følge trafikk-, inntekts- og kostnadsutviklingen og tilpasse tjenestetilbudet etter dette. Selskapet har ikke til formål å skaffe eierne økonomisk vinning, og skal ikke dele ut utbytte.
Som eiere fastsetter Oslo kommune og Akershus fylkeskommune mål og rammer for selskapets virksomhet gjennom vedtekter, eierstrategi og generalforsamlingsvedtak.
Ruters visjon er: «Bærekraftig bevegelsesfrihet». En slik visjon forutsetter god eierstyring og selskapsledelse. For å bidra til at befolkningen får den bevegelsesfriheten de ønsker, samtidig som man oppnår en bærekraftig omstilling, er det avgjørende med godt samarbeid – i denne sammenheng mellom eierne, styret og ledelsen, og videre med de ansatte og selskapets interessenter.
God eierstyring og selskapsledelse skal bidra til å redusere risiko, sikre en bærekraftig verdiskapning og utvikle et stadig bedre kollektivtilbud i Oslo og Akershus slik at de overordnede målene nås.
Ruters verdier er definert som Ansvarlig, Engasjert og Hjelpsom. Verdiene skal bidra til å bygge en felles kultur og et felles verdigrunnlag i selskapet, og skal være en rettesnor for alle beslutninger og handlinger.
Etisk regelverk
Ruters etiske regelverk omhandler regler om bl.a. habilitet, forretningsetiske forhold, gaver og andre fordeler og varslingsrutiner. De etiske reglene gjelder alle Ruters ansatte, innleide og styrets medlemmer.
Det er også utarbeidet handlingsregler for Ruters leverandører som gir klare signaler om hvilke forventninger Ruter har til leverandørenes verdier og deres opptreden overfor Ruter og selskapets ansatte. Det er laget et e-læringsprogram knyttet til Ruters etiske regler som alle Ruters ansatte skal gjennomføre.
2. Virksomhet
Om selskapet
Ruter As ble etablert som felles administrasjonsselskap for kollektivtransporten i Oslo og Akershus 01. januar 2008. Oslo kommune eier 60 % og Akershus fylkeskommune 40 % av aksjene. Ruter As er lokalisert i Dronningens gate 40 og i kundesenteret på Jernbanetorget, i Oslo sentrum.
Ruter vedtok i 2023 å skille ut den digitale tjenesteutviklingen i et eget nytt selskap: TET Digital AS. Selskapets formelle oppstart var 1. januar 2024.
Konsernregnskapet omfatter morselskapet Ruter As samt TET Digital AS, AS Oslo Sporveier, Oslo og Akershus Trafikkservice AS, Fremmot AS og eiendomsselskapene Persveien Eiendom 1 AS, Persveien 23 AS og Persveien 34/36 Ans.
Selskapets virksomhet
I Ruters vedtekter § 3 er selskapets virksomhet beskrevet som følger:
«Selskapet skal legge grunnlaget for et helhetlig, rasjonelt og markedstilpasset kollektivtransportsystem for hele Oslo- og Akershusregionen.
Selskapet skal planlegge, administrere, kjøpe og markedsføre transporttilbudet i Oslo kommune og Akershus fylke, og kjøpe kollektive transporttjenester med grunnlag i bevilgninger fra Oslo kommune og Akershus fylkeskommune.
Selskapet skal tilby ruteopplysningstjenester og markedsføring, informasjon og produktutvikling knyttet til sine tjenester. Selskapet kan også drive annen virksomhet som er tilknyttet eller støtter kjernevirksomheten. Selskapet skal ikke eie eller kjøpe fast eiendom eller annet formuesgode av vesentlig verdi uten at dette er forelagt eierne.
Selskapet skal bidra til at Oslo kommune og Akershus fylkeskommune når sine politiske mål for samferdselspolitikken, også i de tilfeller oppfyllelse av slike mål ikke bidrar til et optimalt økonomisk resultat for selskapet.
Selskapet har ikke til formål å skaffe eierne økonomisk vinning. Selskapet skal ikke dele ut utbytte.»
Eierstrategien for Ruter pålegger selskapet å drive virksomheten i henhold til FNs bærekraftmål, og bærekraftmålene er fullt ut integrert i Ruters målstyring. Ruter arbeider systematisk med forbedringer for klima, miljø, menneskerettigheter, anstendig arbeid og miljøspørsmål i hele verdikjeden av selskapets virksomhet.
Selskapet er omfattet av Åpenhetsloven som trådte i kraft 1. juli 2022. Det innebærer en plikt til å utføre og redegjøre for aktsomhetsvurderinger knyttet til menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold i hele verdikjeden. Selskapets innretning for å imøtekomme kravene i åpenhetsloven er ivaretatt og innarbeidet i selskapets anskaffelsesstrategi og handlingsregler.
Ruter har tidligere fulgt Global Reporting Initiatives (GRI) rammeverk for bærekraftrapportering. For 2025 vil selskapets bærekraftrapportering følge den forenklede standarden «European Sustainability Reporting Standard», som er en del av rammeverket til CSRD.
Ruter har definert ni vesentlige bærekrafttemaer som grunnlag for bærekraftrapportering og forbedringsarbeid:
- Klimaendringer
- Forurensning
- Biologisk mangfold og økosystemer
- Sirkulærøkonomi
- Egne ansatte
- Arbeidere i verdikjeden
- Berørte lokalsamfunn
- Forbrukere og sluttbrukere
- Forretningsskikk
System for målstyring
Ruters visjon er bærekraftig bevegelsesfrihet. Målbilde for bærekraftig bevegelsesfrihet er selskapets overordnede strategi og fungerer som rammeverk for videre tilbudsutvikling.
Målbildet brytes ned og konkretiseres i prioriterte områder, og synliggjør hva vi ønsker å oppnå overfor våre kunder og omgivelser gjennom vår virksomhet:
- Øke forutsigbarheten og påliteligheten til det eksisterende kollektivtilbudet
- Tilbyd et helhetlig kollektivtilbud som dekker kundenes behov
- Utvikle delt, selvkjørende bestillingstransport integrert i kollektivtilbudet
Veikart og årlige mål med tilhørende måleindikatorer bidrar til å gjøre strategien operasjonell, og muliggjør systematisk oppfølging over tid som sikrer sammenheng mellom strategiske ambisjoner og faktisk gjennomføring. Status på indikatorer rapporteres jevnlig til styret.
Både veikart, mål og måleindikatorer er utledet fra eiernes målsetninger med selskapet, Målbilde for bærekraftig bevegelsesfrihet og Ruters utvalgte bærekraftmål.
Årlige leveranseavtaler
Oslo kommune og Akershus fylkeskommune har flere roller overfor selskapet, henholdsvis som eiere og tilskuddsytere, i form av tjenestekjøp av mobilitetstjenester og tilskudd til persontransport for det gjeldende budsjettåret.
Som en del av tjenestekjøpet inngår Oslo kommune og Akershus fylkeskommune årlig hver sin leveranseavtale med Ruter, som regulerer samarbeidsformen mellom partene.
Avtalene angir overordnede mål og prinsipper for kjøp av tjenester og tilskudd til persontransport, og beskriver partenes gjensidige forpliktelser og rettigheter som gjelder leveranser og årlig godtgjørelse. Leveranseavtalen gir dermed føringer for hvilke utredninger, prosjekter og andre leveranser Ruter skal prioritere.
Risikoprofil
I 2025 ble Policy for risikostyring oppdatert som en del av implementeringen av helhetlig risikostyring. Selskapets oppdaterte risikovilje ble definert og vedtatt av Ruters styre 16. september 2025. Selskapets risikostyringsfunksjon og kontrollmiljø sikrer en kontinuerlig vurdering av selskapets risikoprofil opp mot vedtatt risikovilje.
Arbeidsmiljø
Ruter skal sikre et godt og trygt arbeidsmiljø for sine ansatte. Ansvar for helse, miljø og sikkerhet er derfor beskrevet i Ruters personalhåndbok. Det er også satt ned et arbeidsmiljøutvalg, som er et frittstående, besluttende og rådgivende organ, som har som sin hovedoppgave å medvirke til et fullt forsvarlig arbeidsmiljø i virksomheten.
Som en del av arbeidsgivers ansvar ligger utarbeidelse av rutiner og retningslinjer for å sikre egen drift, egne ansatte og eget nærmiljø mot ulykker.
Som arbeidsgiver er Ruter opptatt av likestilling av de ansatte, og mulige fremtidige ansatte, innenfor aktiviteter som rekruttering, lønns- og arbeidsvilkår, forfremmelse, utviklingsmuligheter og beskyttelse mot trakassering (jfr. diskrimineringsloven).
Ruter er en aktiv IA-bedrift, med mål om å redusere sykefravær og hindra frafall i arbeidslivet. Vi er forpliktet til å drive forebyggende HMS-arbeid og tilrettelegge for at færre ansatte får sykefravær. Selskapet skal også sikre at sykmeldte raskere kommer tilbake i arbeid.
Ruter har bedriftshelsetjeneste som tilbyr tett oppfølging av arbeidsmiljøet, gjennomføring av arbeidsplassundersøkelser og vurdering av risiko for helsefare. Ruter har også tegnet helseforsikring for sine ansatte.
Det er etablert en varslingsordning, hvor den enkelte ansatte oppfordres til å varsle om eventuelle kritikkverdige forhold, og det er opprettet varslingsprosedyrer som angir hvordan varsler skal behandles.
Formålet med varslingsordningen er å øke tilliten til Ruter som arbeidsgiver, forebygge misligheter og kritikkverdige forhold og utvikle etiske verdier og holdninger blant Ruters ledere og ansatte. Det er inngått avtale med en uavhengig tredjepart som blant annet gir mulighet for anonym varsling.
3. Selskapskapital og utbytte
Egenkapital
Egenkapitalen i morselskapet består per 31. desember 2025 av en aksjekapital på 120 000 kroner i form av 1200 aksjer pålydende 100 kroner, et overkursfond på 188 millioner kroner, og annen egenkapital på 831 millioner kroner.
Total egenkapital i morselskapet var på 1019 millioner kroner, 1047 millioner kroner for konsernet, noe som gir en egenkapitalandel på 37 % etter korrigering for gjennomstrømningsposter (Oslopakke 3 og belønningsmidler) for morselskapet.
Styret har vurdert at egenkapitalandelen i selskapet, eksklusive gjennomstrømningsposter, over tid bør ligge i området 25 %. Egenkapitalandelen skal være solid nok til å sikre en forsvarlig fremtidig drift og vekst, men samtidig bør nivået ikke være så høyt at man kapitaliserer selskapet på bekostning av tilbudet til kundene.
Utbytte
I henhold til Ruters vedtekter § 3, skal det ikke deles ut utbytte. Selskapet har ikke til formål å skaffe eierne økonomisk vinning, men skal bidra til at Oslo kommune og Akershus fylkeskommune når sine mål for samferdselspolitikken.
Ruter skal drives innenfor økonomiske gitte rammer, og i utgangspunktet med et lite positivt resultat, slik at realverdien av egenkapitalen opprettholdes. Det årlige overskuddet overføres derfor til den frie egenkapitalen for å sikre at egenkapitalen over tid opprettholdes.
Som følge av Ruters virksomhet og offentlig eierskap, er vår vurdering at NUES’ anbefaling om kapitalforhøyelse ikke er relevant for Ruter.
4. Likebehandling av aksjeeiere
Likebehandling av aksjeeiere
Ruter har to aksjonærer: Akershus fylkeskommune og Oslo kommune. Ruter ettestreber likebehandling i alle sammenhenger.
Ruter avholder jevnlige kontaktmøter med Oslo kommune og Akershus fylkeskommune. Møtene har ikke vedtaksmyndighet, men skal sikre god dialog om drift og utvikling av selskapet.
NUES’ anbefaling om ulike aksjeklasser og emisjon er ikke relevant for Ruter, ettersom aksjene ikke er omsettbare.
Transaksjoner med nærstående
I henhold til punkt 3.1 i aksjonæravtalen har eierne mulighet, dersom de er enige om det, til å invitere ytterligere eiere inn i Ruter gjennom emisjon eller aksjesalg. For øvrig har Oslo kommune og Akershus fylkeskommune ikke adgang til å overdra sine aksjer i Ruter.
5. Aksjer og omsettelighet
På dette punktet avviker Ruter fra NUES’ anbefaling. På grunn av det offentlige eierskapet er ikke NUES’ punkt om aksjer og omsettelighet relevant for Ruter.
6. Generalforsamling
Eierne utøver sin myndighet overfor Ruter gjennom generalforsamlingen.
Ordinær generalforsamling avholdes årlig innen utgangen av april. Styret innkaller skriftlig til generalforsamling. Innkallingen skal være sendt senest én uke før møtet avholdes og skal angi tid og sted, samt dagsorden.
Styret skal utarbeide forslag til dagsorden i samsvar med lov og vedtekter. Aksjeeierne har rett til å få behandlet spørsmål på generalforsamlingen i henhold til aksjeloven § 5-11.
Følgende saker skal alltid legges frem for generalforsamlingen:
- Saker som fremkommer av Aksjelovens § 5-5.
- Vesentlige endringer i selskapets driftsforutsetninger, herunder vesentlige endringer i etablerte vilkår for Oslo kommune og Akershus fylkeskommunes overføring av midler, med mindre den ene parten har påtatt seg å dekke kostnadene ved endringen (jf. punkt 4.1 i aksjonæravtalen).
- Vesentlige endringer i styringsmekanismen mellom eierne og selskapet (jf. aksjonæravtalen punkt 3.6).
Generalforsamlingens vedtak er bindende og forplikter styret i dets videre arbeid.
Dersom det ikke oppnås enighet i styret i en viktig sak, skal saken forelegges for generalforsamlingen til avgjørelse dersom det kreves av én av aksjeeierne eller av et av de aksjeeiervalgte styremedlemmene (jf. vedtektene § 7).
Deltakelse på generalforsamlingens møter
Styreleder og administrerende direktør plikter å møte i generalforsamlingen, hvor de også har talerett. Ved gyldig forfall skal det utpekes en stedfortreder. Andre styremedlemmer kan være til stede på generalforsamlingen.
Ekstraordinær generalforsamling
Styret kan bestemme at det skal innkalles til ekstraordinær generalforsamling. Styret skal innkalle til ekstraordinær generalforsamling når revisor som reviderer selskapets årsregnskap, eller én av aksjeeierne skriftlig krever det for å få behandlet et angitt emne.
Styret skal sørge for at generalforsamlingen holdes innen en måned etter at kravet er fremsatt. Dersom samtlige aksjeeiere samtykker til at det skal holdes ekstraordinær generalforsamling, kan generalforsamlingen holdes uten vedtak fra styret.
7. Valgkomité
Ruter har vedtektsfestet at det skal være en valgkomité. I vedtektenes § 8 er valgkomitéens sammensetning og oppgaver definert som følger:
«Generalforsamlingen skal velge en valgkomité bestående av fire medlemmer, herunder lederen. Medlemmene skal være aksjeeiere eller representanter for aksjeeiere. Tjenestetiden er to år. Tjenestetiden for to medlemmer utløper hvert år.
Valgkomiteen avgir innstilling til generalforsamlingen om valg av styrets aksjonærvalgte medlemmer og fastsettelse av styrets godtgjørelse. Ved stemmelikhet har lederen dobbeltstemme. Styrets leder og administrerende direktør skal, uten å ha stemmerett, innkalles til minst ett møte i valgkomiteen før den avgir endelig innstilling.
Generalforsamlingen skal vedta retningslinjer for valgkomiteens arbeid. Generalforsamlingen fastsetter valgkomiteens godtgjørelse basert på styrets innstilling.»
8. Styret, sammensetning og uavhengighet
Ruters styre skal, i henhold til punkt 3.3 i aksjonæravtalen, bestå av fem medlemmer oppnevnt av eierne. Av disse skal Oslo kommune utpeke tre medlemmer og Akershus fylkeskommune to.
Dersom én eller begge eierne ønsker det, kan det oppnevnes et personlig varamedlem for hvert av styremedlemmene. Det skal i tillegg velges to styremedlemmer og to observatører til styret av og blant de ansatte. Kjønnsfordelingen blant de aksjonærvalgte styremedlemmene henholdsvis 50 prosent menn og 50 prosent kvinner.
Ruters styre har ingen komiteer og styreleder er ikke ansatt i Ruter. Konsernledelsen bør ikke være medlemmer av styret.
Med mindre partene blir enige om noe annet skal funksjonstiden for styrets medlemmer, samt for styrets leder og nestleder, være to år.
Selskapets styremedlemmer skal ha bred samfunnsmessig og forretningsmessig erfaring, og sammensetningen av medlemmene skal kjennetegnes av kompetanse, kapasitet og mangfold.
I 2025 kartla Ruter styrets kompetanse på bærekraft, for vurdering av videre kompetansebygging. Vurderingen var at styret allerede har høy kompetanse på bærekraft, og eventuell kompetanseheving gjennomføres for spesifikke saker hvis det anses som nødvendig.
9. Styrets arbeid
Styrets ansvar er å realisere eiernes formål med selskapet ved å forvalte og organisere selskapets ressurser på en optimal måte og føre tilsyn med daglig ledelse og drift.
Det er vedtatt en instruks for styret i Ruter As. Styreinstruksen gir en oversikt over styrets funksjon, oppgaver og ansvar, og angir regler for innkalling og møtebehandling innenfor rammen av aksjeloven og selskapets vedtekter.
Instruksen fastsetter at styret, basert på de til enhver tids overordnede mål og strategier for Ruter, årlig skal utarbeide en plan for styrets arbeid. Ved utarbeidelse av ny langtidsplan evaluerer styret samtidig sitt arbeid i det foregående året.
Styret avholdt syv styremøter i 2025. Styret v/styreleder hadde fire kontaktmøter med eierne i 2025, inkludert eierseminar. Styret og eierne hadde felles heldags eierseminar i oktober 2025.
Styrets oppgaver
Styret har det overordnede ansvaret for forvaltningen av selskapet og skal sørge for en forsvarlig organisering av virksomheten, jf. Aksjeloven § 6-12, inklusiv ansettelse og oppsigelse av daglig leder og utarbeidelse av instruks for denne. De viktigste oppgavene til styret er definert i styreinstruksen.
Fullmakter
Selskapets firma tegnes av styreleder alene eller av to styremedlemmer i fellesskap. Dette innebærer at styret som helhet alltid er legitimert til å inngå avtaler på vegne av selskapet. Styret har også meddelt prokura til administrerende direktør og økonomidirektør som stedfortreder for administrerende direktør.
I Ruter er det styret som sitter med samtlige fullmakter. Styrets fullmakter følger dels direkte av aksjeloven og dels av de føringer selskapets generalforsamling til enhver tid gir.
Styret har gitt administrerende direktør fullmakt til å treffe beslutninger knyttet til Ruters daglige ledelse innenfor årlig budsjett (drift og investering).
Fullmakter til øvrige ansatte i Ruter er videredelegert fra dette nivået selv om det ikke står spesifikt nevnt i den enkeltes fullmakter. Administrerende direktørs fullmakter reguleres i sin helhet i Instruks for administrerende direktør i Ruter As.
Administrerende direktør avgjør selv om, og i hvilket omfang, fullmakter skal gis til øvrige ansatte i Ruter. Administrerende direktør har likevel ikke anledning til å delegere hele sin fullmakt.
Enhver fullmakt som gis skal ha en saklig og/eller beløpsmessig grense og fullmakten skal dessuten være nødvendig, forsvarlig og dokumenterbar. En fullmakt skal være skriftlig og det skal fremgå direkte av fullmakten hvorvidt fullmektigen kan delegere fullmakten videre eller ikke.
For at en fullmakt skal tre i kraft, må den være signert av både fullmaktsgiveren, økonomidirektør og fullmektigen.
Kompensasjonsutvalg
Ruters styre har etablert et kompensasjonsutvalg som skal bistå styret i å utarbeide vederlagsordninger for administrerende direktør.
Administrerende direktør
Administrerende direktør skal lede Ruter slik at det legges et godt grunnlag for et helhetlig, rasjonelt og markedstilpasset kollektivtransportsystem for hele Oslo og Akershus. Administrerende direktør skal sikre økonomisk balanse og trygghet for virksomhetens medarbeidere.
Nærmeste overordnede til administrerende direktør er selskapets styre. Utenom styremøtene rapporterer administrerende direktør til styrets leder.
Det er utarbeidet en egen instruks for administrerende direktør, vedtatt av styret 9. februar 2016, sist revidert 31. oktober 2019.
10. Risikostyring og internkontroll
Det er styret og administrerende direktør som er ansvarlig for at virksomheten og forvaltningen av selskapets og fellesskapets midler er under betryggende kontroll. Styrets ansvar og oppgaver når det gjelder forvaltning og tilsyn med selskapet, fremgår blant annet av aksjelovens § 6-12 og 6-13.
I Ruters eierstrategi, sist oppdatert 26.04.2019, står det at: «Selskapet skal sørge for et effektivt internkontrollarbeid med tiltak, rutiner og systemer som sikrer en forsvarlig økonomistyring og oppfølging av internkontrollen i selskapet».
Policy for risikostyring ble godkjent av styret 16. september 2025.
De fem bestanddelene i Ruters internkontroll er styrings- og kontrollmiljø, risikostyring, kontrollaktiviteter, informasjon og kommunikasjon og oppfølging. Systematisk arbeid med internkontroll er en forutsetning for at Ruter skal kunne nå sine hovedmål og oppfylle sitt samfunnsansvar. Selskapet har en aktiv risikostyring på ulike nivåer, og rapporterer til styre og eiere om risiko.
Helhetlig risikostyring og internkontroll er en integrert del av virksomhetsstyringen i selskaper. De fem bestanddelene i Ruters internkontroll ivaretas både gjennom første forsvarslinje i driften, og gjennom koordinerte prosesser mellom ulike kontrollfunksjoner i selskapet.
Ruter arbeider kontinuerlig for å hindre misligheter og korrupsjon, og som en del av dette iverksettes tiltak, rutiner og systemer som sikrer en forsvarlig økonomistyring og god internkontroll i selskapet.
Ruters administrasjon rapporterer månedlig til styret, Oslo kommune og Akershus fylkeskommune. Rapporten inneholder status og resultater for Ruters overordnede mål og nøkkelresultater, økonomirapportering, samt en vurdering av risiko for manglende måloppnåelse.
11. Godtgjørelse til styret
Valgkomiteen avgir forslag til generalforsamlingen om fastsettelse av styrets godtgjørelse. Generalforsamlingen fastsetter godtgjørelsen til styret. Styrets leder og nestleder godtgjøres særskilt. Godtgjørelsen er ikke resultatavhengig.
For en oversikt over godtgjørelse til styret, administrerende direktør og revisor henvises det til note 4 i årsregnskapet.
12. Lønn og annen godtgjørelse til ledende personer
Godtgjørelse til administrerende direktør
Styret har etablert et kompensasjonsutvalg for fastsettelse av lønn og annen kompensasjon for administrerende direktør. Utvalget bistår styret i forberedelsen av saker, men beslutninger fattes av det samlede styret.
Kompensasjonsutvalget
Kompensasjonsutvalget består av tre styremedlemmer, to aksjonærvalgte og en ansattvalgt. I tillegg er HR-direktør sekretær for utvalget. Sammensetningen er med på å sikre en grundig og uavhengig behandling av godtgjørelse til administrerende direktør.
Utvalgets oppgave er å holde seg orientert om vederlagsordninger for ledende ansatte, herunder pensjonsordninger, og å bistå styret i å utarbeide vederlagsordning for administrerende direktør.
Ledende ansatte
Administrerende direktør har fullmakt til å fastsette lønn og annen kompensasjon for Ruters øverste ledelse.
13. Informasjon og kommunikasjon
Ruter er omfattet av offentlighetsloven og skal dermed føre en journal etter reglene i arkivlovgivningen.
Selskapets offentlige journal ligger på www.ruter.no og består av tre deler: Ruter generelt, kundesenterpost og skoleskyss/TT-post. Den generelle journalen legges fortløpende ut på denne siden. Journalene for skoleskyss-, TT- og kundehenvendelser utleveres på forespørsel.
Kontakt med eierne
Ruters eiere har ulike roller overfor selskapet. Deltakere og innhold i møter mellom Ruter og eierne skal gjenspeile og ivareta de ulike rollene på en hensiktsmessig måte.
Det er et kontinuerlig fokus i administrasjonen i Ruter på hvordan kontakten med Oslo kommune og Akershus fylkeskommune skal skje, for at de ulike rollene i eierstyringen ivaretas på rett måte. Store deler av den administrative dialogen koordineres gjennom arbeidet med leveranseavtalene, og formaliseres gjennom statusmøter, kontaktmøter og administrative kontaktmøter.
Annen informasjon
Ruter utarbeider årsrapporter med grunnlag i aksjelovens og regnskapslovens krav. Rapportene publiseres på Ruters hjemmeside www.ruter.no. Her publiseres også annen relevant styringsinformasjon, samt rapporter om planer, utbyggingsprosjekter og andre saker som Ruter utreder.
14. Selskapsovertakelse
Ruter skal eies av Oslo kommune og Akershus fylkeskommune, og kan ikke bli overtatt av andre eiere gjennom oppkjøp. Ruter avviker dermed fra NUES anbefaling på dette punktet.
Dersom aksjonæravtalen sies opp, skal eierne sørge for at Ruter blir oppløst med virkning fra det tidspunkt avtalen ikke lenger gjelder.
Ved oppløsningen skal eierne i størst mulig utstrekning tilordnes de eiendeler og de rettigheter vedkommende eier tilførte Ruter ved opprettelsen av selskapet, samt tilordnes de forpliktelser som naturlig kan sies å tilhøre vedkommende.
15. Revisor
Ruter har en ekstern, uavhengig revisor som er valgt etter en anskaffelsesprosess med grunnlag i lov om offentlige anskaffelser.
Revisor deltar på styremøtet der årsregnskapet blir godkjent. Da gjennomføres det også et møte med styret uten administrasjonen til stede.
Aktsomhetsvurderinger
Ruter gjennomfører årlige risikobaserte aktsomhetsvurderinger for å identifisere, forebygge og begrense negativ påvirkning på mennesker, miljø og samfunn. Aktsomhetsvurderingene gjøres i tråd med FNs veiledende prinsipper for næringsliv og menneskerettigheter og OECDs retningslinjer for flernasjonale selskaper.
Arbeidet med aktsomhetsvurderinger er forankret i ledelsen og styret og inkludert i retningslinjer og styringssystemer. Ledelsen og styret får orientering om arbeidet, herunder prioriteringer av risikoområder, funn og tiltak.
Styret og administrerende direktør har det overordnede ansvaret. Det overordnede ansvaret for arbeidet med menneskerettigheter og arbeidsforhold ligger hos direktør for økonomi og styring som igjen har delegert dette ansvaret til direktør for strategiske anskaffelser.
En spesialrådgiver har fagansvaret for arbeidet med menneskerettigheter og åpenhetsloven, og skal være en støttefunksjon for organisasjonen. Oppfølging og ansvar for arbeidet involverer flere fagavdelinger i Ruter.
Ruter er en offentlig innkjøper og følger regler i Lov om offentlige anskaffelser med forskrifter. Arbeidet med aktsomhetsvurderinger er forankret i ledelsen og styret og inkludert i retningslinjer og styringssystemer.
Handlingsreglene beskriver våre overordnede krav og forventninger til menneskerettigheter og arbeidstakerrettigheter, arbeidsmiljø, korrupsjon og bestikkelser, miljø, helse, sikkerhet og hvitvasking.
I tråd med åpenhetsloven gjennomfører Ruter aktsomhetsvurderinger for å kartlegge og vurdere faktiske og potensielle negative konsekvenser på grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold.
Redegjørelse for gjennomførte aktsomhetsvurderinger i 2025 vil bli signert av styret og publisert på ruter.no i henhold til frist.
| Forankre ansvarlighet i retningslinjer og styringssystemer | ESRS 2 Generell informasjon og under hvert bærekrafttema |
| Kartlegging og identifisering av negativ påvirkning | ESRS 2 Generell informasjon |
| Stanse og forebygge | ESRS 2 Generell informasjon og under hvert bærekrafttema |
| Overvåk gjennomføring og resultater | Under hvert bærekrafttema |
| Kommunikasjon av hvordan påvirkningen er håndtert | ESRS 2 Generell informasjon og under hvert bærekrafttema |
| Gjenoppretting og avhjelping | ESRS 2 Generell informasjon og under hvert bærekrafttema |
Risikostyring og internkontroll med bærekraftsrapportering
Internkontrollen for bærekraftrapporteringen følger Ruters overordnede tilnærming til internkontroll, som bygger på COSO-rammeverket. Det overordnede ansvaret for risikostyring og internkontroll med bærekraftrapportering er lagt til en egen bærekraftcontroller i avdelingen for Mål- og Økonomistyring. Bærekraftcontrolleren gjør en risikovurdering på bærekraftrapporteringen og gjennomfører kontrolltiltak.
Vi har delegert ansvaret for rapporteringen på de ulike temaene til temaeiere i den delen av organisasjonen som har det beste faglige utgangspunktet for temaet. Dette gjør at de som rapporterer også sitter tett på arbeidet med tematikken, noe som bidrar til en faglig trygg og pålitelig rapportering. Et ledd i kontrollen er også at leder leser igjennom og godkjenner kapitlene for de temaene de har det overordnede ansvaret for.
Strategi
Ruters samfunnsoppdrag
Ruter er et felles administrasjonsselskap for kollektivtransporten i Oslo kommune og Akershus fylkeskommune. Ruter opererer i transportsektoren og er eid 60 % av Oslo og 40 % av Akershus fylkeskommune.
Vårt samfunnsoppdrag er å legge grunnlaget for et helhetlig, rasjonelt og markedstilpasset kollektivtransportsystem i Oslo og Akershus. Vi skal bygge et attraktivt tilbud til innbyggerne i regionen, og bidra til en mer bærekraftig samfunnsutvikling. Et samfunn der folk alltid reiser sammen når de kan, og alene bare når de må.
Oppdraget ivaretas gjennom anskaffelse, utvikling, planlegging, samordning og markedsføring av kollektivtilbudet. Selve kollektivtransporten utføres av ulike selskaper som har kontrakt med oss. Ruter eier derfor ingen busser, trikker, båter eller T-banetog. Sporveien T-banen AS og Sporveien Trikken AS er faste kontraktspartnere, mens buss og båt tildeles kontrakter etter anbudskonkurranser.
Bærekraft integrert i Ruters overordnede strategi
Ruter er til for å hjelpe våre eiere, Oslo og Akershus, med å levere løsninger for et bærekraftig samfunn. Våre strategier og mål tar derfor utgangspunkt i våre eieres mål, som igjen er forankret i FNs bærekraftmål.
Bærekraftarbeidet i Ruter kan oppsummeres i to spor:
1. Forretningsmodell og strategi:
Sørge for at Ruters strategier og målsettinger støtter opp under samfunnets ønsker om et mer bærekraftig samfunn
2. Redusere negative påvirkning:
Selv med en bærekraftig forretningsmodell vil all virksomhet ha en negativ påvirkning. Selskap må derfor begrense denne til et minimum, f.eks. gjennom å kutte virksomhetens klimagassutslipp, universell utforming av tjenesten og å sikre gode arbeidsforhold i egen virksomhet og verdikjeden.
Samlet danner Oslo kommunes og Akershus fylkeskommunes eierstrategi, Ruters vedtekter, og selskapets overordnede strategi Målbildet for bærekraftig bevegelsesfrihet grunnlaget for bærekraftsarbeidet i selskapet.
Ruters visjon er å tilby bærekraftig bevegelsesfrihet til våre kunder
Ruter er til for fellesskapet, og selskapets strategiske mål følger direkte av hva innbyggerne forventer av selskapet. Vi mener selskapet best kan bidra til bærekraftig bevegelsesfrihet ved å vinne kundegrensesnittet i Ruters region.
Bærekraftig bevegelsesfrihet handler om å tilrettelegge for et godt liv, sosial rettferdighet og en god by – og regionsutvikling innenfor jordens tålegrenser.
I 2024 konkretiserte Ruter målbildet. Konkretiseringen består av tydelige prioriterte områder og ambisjoner som vi skal jobbe for de neste fire årene, for å nå visjonen om bærekraftig bevegelsesfrihet.
Bærekraftig bevegelsesfrihet
I 2028
- er kundeopplevelsen superenkel og personlig tilpasset.
- er det mye enklere å leve uten egen bil i Oslo og Akershus
- er flere av innbyggernes reiser pả fritiden grønne
- kan alle reise selvstendig med Ruter
Prioritert område 1
Øke forutsigbarheten og påliteligheten til det eksisterende kollektivtilbudet
Prioritert område 2
Tilby et helhetlig mobilitetstilbud som dekker kundenes behov
Prioritert område 3
Utvikle delt, selvkjørende bestillingstransport, integrert i kollektivtilbudet
Data og teknologi
Vi skal bli datadrevet og bruke det disruptive potensialet til kunstig intelligens
Mennesker og kultur
Vi skal skape Norges beste arbeidsplass og gjøre hele kollektivbransjen til et attraktivt sted å jobbe
Riktige rammevilkår
Vi skal jobbe aktivt for rammevilkår som bygger opp om bærekraftig bevegelsesfrihet
Samarbeid og partnerskap
Vi skal bygge sterke allianser til nåværende og fremtidige samarbeidspartnere
Ruters verdikjede
Verdikjeden er delt i tre kategorier: Oppstrøms, egne aktiviteter og nedstrøms.
Oppstrøms omfatter varer og tjenester som Ruter anskaffer. Egne aktiviteter refererer til virksomhetens interne drift og administrasjon.
Nedstrøms dekker kundenes bruk av kollektivtilbudet, samt håndtering av avfall og utrangert materiell.
Ruter eier ikke egne busser, biler, båter, trikker, T-banetog eller andre driftsmidler, men kjøper tjenester fra operatører. Derfor er selve kollektivtransporten her regnet som oppstrøms.
Interessentdialog
Ruter er avhengige av gode samarbeidspartnere for å lykkes med å drifte og utvikle et bærekraftig reisetilbud for alle. Vi har et bevisst forhold til interessentene rundt oss, og med mange av disse samarbeider vi tett og kontinuerlig for å levere på oppdraget vårt.
Overordnet sett har all Ruters kontakt med interessentene våre det samme formålet: Å kunne tilby et velfungerende og attraktivt kollektivtilbud hver dag, og utvikle det slik at det blir enda bedre og mer bærekraftig i fremtiden. Men ulike interessenter må involveres og samarbeides med på ulike måter.
Kontakt med interessentene skjer på ulike måter gjennom rapporteringsmetoden. Viktig i alle våre eksterne relasjoner er felles forståelse for det samlede oppdraget og respekt for hverandres ansvarsområder.
Våre viktigste interessenter
Eiere
Våre eiere, Oslo kommune og Akershus fylkeskommune, fastsetter mål og rammer for Ruters virksomhet gjennom vedtekter, eierstrategi og generalforsamlingsvedtak.
Som en del av tjenestekjøpet inngår Oslo kommune og Akershus fylkeskommune årlig hver sin leveranseavtale med Ruter, som regulerer samarbeidsformen mellom partene. Avtalene angir overordnede mål og prinsipper for kjøp av tjenester og tilskudd til persontransport, og beskriver partenes gjensidige forpliktelser og rettigheter som gjelder leveranser og årlig godtgjørelse. Leveranseavtalen gir dermed føringer for hvilke utredninger, prosjekter og andre leveranser Ruter skal prioritere.
Kontakten mellom Ruter og våre eiere skjer i hovedsak gjennom generalforsamlinger 1-2 ganger i året samt løpende kontaktmøter.
Nasjonale myndigheter
Myndighetene fastsetter overordnede prinsipper for kollektivtransport, inkludert krav til tilgjengelighet, sikkerhet og miljøvennlighet. De setter nasjonale mål for kollektivtransporten, vedtar lover som Ruter og andre kollektivselskaper er pålagt å operere innenfor og bevilger midler til kollektivsatsing gjennom byvekstavtaler med eierne våre.
Som regionalt kollektivselskap går det meste av Ruters kontakt med myndighetene via eierne våre. For eksempel bidrar vi sammen med Oslo kommune og Akershus fylkeskommune med faglige råd og innspill til nasjonal transportplan.
Transport-operatører
Ruter eier ingen av kollektivtransportens kjøretøy og sjåførene er ikke ansatt hos oss. Som administrasjonsselskap inngår vi kontrakter med ulike operatørselskaper som utfører transportoppdraget på våre vegner. Sporveien T-bane og Sporveien Trikk er faste kontraktspartnere, mens busser og båter tildeles kontrakter etter anbudskonkurranser. Lokaltog kjøres av Vy, som vi har et prissamarbeid med i Oslo og Akershus.
Via vår informasjons- og samordningssentral (IOSS) holder vi løpende kontakt med operatørselskapene døgnet rundt. Kontakten er særlig viktig i forbindelse med avvikssituasjoner, hvor operatørene må finne alternative transportløsninger og Ruter må formidle informasjon til kundene.
Hver måned gjennomfører vi et samhandlingsmøte med hvert operatørselskap. Tema i disse møtene kan variere etter aktuelle saker, men dreier seg ofte om status og kvalitet i den daglige driften, oppfølging og analyse av nøkkeltall, innovasjon og utvikling, samt orientering om pågående og planlagte prosjekter. Kvartalsvis arrangerer vi operatør- og partnerforum. Dit inviteres ledere fra operatører som i dag har kontrakt med oss og operatører som kan tenkes å få kontrakt med oss i fremtiden. Dette er møter for mer overordnede og strategiske diskusjoner om utviklingen av tilbudet.
Under forberedelsene til anbudskonkurranser arrangerer vi dialogkonferanser for aktuelle operatører og større underleverandører. Der går vi blant annet gjennom utkast til konkurransegrunnlag for å få faglige innspill og tilbakemeldinger fra transportselskapene. Vi kan også legge opp til felles befaringer med selskapene.
Kollektivtransport-bransjen
For å styrke kollektivtransportens kvalitet og oppslutning er det helt avgjørende med et tett samarbeid mellom aktørene i bransjen. Ruter har løpende kontakt med andre norske kollektivtransportselskaper for blant annet erfaringsutveksling og gjennomføring av felles pilotprosjekter. Mye av Ruters kontakt med andre kollektivselskaper foregår via Kollektivtrafikkforeningen, en nasjonal bransjeorganisasjon for offentlig transport.
Internasjonalt er Ruter medlem av den europeiske sammenslutningen for kollektivselskaper (EMTA), en organisasjon for offentlige transportmyndigheter i store europeiske byer. Med to samlinger i året fungerer EMTA som et internasjonalt forum hvor kollektivselskaper kan dele kunnskap og erfaringer og drøfte felles problemstillinger. EMTA gir Ruter og andre kollektivselskaper en felles stemme overfor EU.
Vi har også tett kontakt med UITP, som forener offentlige transportmyndigheter, operatører, politikere, forskningsorganisasjoner og leverandører innen bransjen over hele verden. Hovedmålet til UITP er å fronte løsninger for bærekraftig mobilitet i byer på internasjonalt nivå. For å oppnå dette arrangerer UITP konferanser, arbeidsmøter og publiserer forskning for å fremme kunnskapsdeling. De lobbyerer også aktivt overfor myndigheter og internasjonale organisasjoner for å fremme politikk som støtter kollektivtransport. Videre jobber UITP for å etablere tekniske standarder for å effektivisere kollektivtransportdriften i forskjellige regioner, og tilbyr opplæringsmuligheter for å utvikle en dyktig global arbeidsstyrke innen kollektivtransport.
Foreninger og interessentorganisasjoner
Foreninger og interesseorganisasjoner representerer ulike brukergrupper i samfunnet og kan gi oss verdifull innsikt i deres behov og ønsker for kollektivtilbudet. For eksempel kan de fange opp og varsle oss om potensielle problemstillinger eller konflikter og gi oss råd. De kan også bidra til å spre informasjon fra Ruter til viktige målgrupper, og hjelpe oss med å involvere representative brukerne i medvirknings- og beslutningsprosesser.
Ruter har god dialog med interesseorganisasjoner i flere kategorier. For eksempel arrangerer vi annenhver måned Samarbeidsmøtet Mindre Ulikhet, som er et fast møte mellom Ruter og representanter for eldreråd og funksjonsnedsattes. interesserorganisasjoner i Oslo og Akershus
Forskning og akademia
Forsknings- og utviklingsprosjekter gir Ruter muligheten til å prøve ut nye teknologier og løsninger i reelle miljø og forhold. Dette kan være nyttig for å vurdere om en type teknologi eller brukerløsning er effektiv og praktisk, og om den kan tilpasses til kollektivtransportsystemets og kundenes behov.
Vi involverer forskningsmiljøer og akademiske institusjoner i mange av våre utviklingsprosjekter for å få tilgang til ekspertise og kunnskap vi ikke besitter selv, og for å sikre objektive vurderinger og pålitelige forskningsresultater.
Noen av institusjonene vi har samarbeidet med er TØI, som deltar i vår utprøvning av selvkjørende kjøretøy, og Oslo Met, som vi har et samarbeid med innen data/KI.
Befolkningen
For å kunne levere et attraktivt og relevant kollektivtilbud til befolkningen, må vi kjenne kundene og deres reisebehov godt. Derfor gjennomfører vi regelmessige kundeundersøkelser via vårt markeds- og informasjonssystem (MIS). Tradisjonelle markedsundersøkelser blir i økende grad supplert med kundedata fra Ruter-appen.
Når det gjelder daglig kontakt med kundene, hjelper Ruters digitale og fysiske kundesenter de reisende med alt fra spørsmål om billetter og linjer til klager, refusjon og teknisk støtte. Kundesenteret er åpent hver dag, og kundebehandlernes kunnskap og pålitelighet spiller en viktig rolle i å sikre regionens innbyggere en god opplevelse av kollektivtilbudet.
I forbindelse med for eksempel infrastrukturprosjekter og utvikling av nye tjenester gir vi befolkningen muligheten til medvirkning. Medvirkning kan ta mange former, for eksempel åpne innspillsmuligheter, informasjonsmøter, befaringer, spørsmål og svar i sosiale medier og midlertidige ansettelser.
Media
God dialog og åpenhet overfor media er viktig for å bygge tillit til Ruter. Vi skal alltid stille oss til disposisjon for media og ta oss tid til å forklare våre beslutninger og svare på spørsmål fra journalistene når dette kreves av oss. Dette er det viktig at vi gjør, både for å styrke befolkningens tiltro til Ruter og for å bidra til et opplyst offentlig ordskifte. Vår døgnåpne pressevakt sikrer at media og publikum raskt får tilgang til korrekt og oppdatert informasjon om Ruters virksomhet og hendelser i kollektivtransporten.
Proaktiv kontakt med media kan også være en god måte for oss å nå fram med viktig informasjon til innbyggerne, enten det dreier seg om kommende planer og prosjekter eller akutte avvikssituasjoner som berører kundene her og nå.
Påvirkninger, risiko og muligheter
I 2024 gjennomførte Ruter for første gang en dobbel vesentlighetsanalyse i tråd med anbefalingene fra Den europeiske rådgivende gruppen for finansiell rapportering (EFRAG), som har utarbeidet ESRS.
I 2025 bygget vi videre på erfaringene våre og reviderte analysen.
Den doble vesentlighetsanalysen omfattet alle Ruters forretningsområder, operasjoner og lokasjoner, og ble gjennomført på konsernnivå. Tilknyttede selskaper (TET Digital As) ble inkludert som en del av verdikjeden. Analysen tok hensyn til alle temaene og undertemaene i ESRS liste av bærekraftforhold.
Våre aktsomhetsvurderinger og DFØs høyrisikoliste er viktige kilder for å forstå påvirkninger og risikoer knyttet til innsatsfaktorer i vår verdikjede.
Identifiserte påvirkninger ble vurdert ut ifra skala, omfang og uopprettelig karakter og sannsynlighet i skåringsmøter. Finansielle risikoer og muligheter ble vurdert ut ifra sannsynlighet og finansiell konsekvens, basert på tersklene i Ruters risikostyring. Vesentlige påvirkninger, risikoer og muligheter ble deretter forankret hos direktøren som eier temaet.
Stegene i Ruters doble vesentlighetsanalyse
1 Forstå
Ruters aktiviteter og verdikjede ved gjennomgang av interne dokumenter, rapporter og forskning, aktsomhetsvurderinger, interessentdialog og medieoppslag.
2 Identifisere
Workshoper med ansatte for å identifisere faktiske og potensielle negative og positive påvirkninger, samt risikoer og muligheter.
3 Vurdere
Vurdere vesentlighet basert på konsekvens og sannsynlighet i skåringsmøter med interne fagpersoner.
4 Beslutte
Fastsette terskelverdi og beslutte vesentlige bærekrafttemaer, godkjenning av ledere.
Basert på dette har vi identifisert faktiske påvirkninger, som vi med sikkerhet vet skjer, potensielle påvirkninger som kan oppstå, og finansielle risikoer og muligheter knyttet til bærerkaftforhold.
E1 — Klimaendringer
E2 — Forurensing
| Type | Undertema | Beskrivelse | Verdikjede | Tidshorisont |
|---|---|---|---|---|
| Potensiell positiv påvirkning | Forurensning, eksosutslipp | Ruters tilbud gir reduserte eksosutslipp når vi lykkes med å flytte reisende fra privatbil til kollektivtransport. Elektrifisering av buss og båt gir ytterligere reduksjon av forurensning. | Oppstrøms | Kort |
| Potensiell positiv påvirkning | Forurensning, ikke-eksosutslipp | Ruters tilbud gir redusert svevestøv og mikroplast, samt redusert behov for veisalting, når vi lykkes med å flytte reisende fra privatbil til kollektivtransport. Elektrifisering av buss og båt gir ytterligere reduksjon av forurensning. | Oppstrøms | Kort |
| Faktisk negativ påvirkning | Forurensning, eksosutslipp | Negativ påvirkning gjennom eksosutslipp. | Oppstrøms | Kort |
| Faktisk negativ påvirkning | Forurensning, ikke-eksosutslipp | Negativ påvirkning gjennom ikke-eksosutslipp og behov for veisalting. | Oppstrøms | Kort |
| Potensiell negativ påvirkning | Stoffer som gir grunn til bekymring | Potensiell negativ påvirkning fra PFAS lekkasjer av kjølemedier. | Oppstrøms | Kort |
| Faktisk negativ påvirkning | Støyforurensning | Negativ påvirkning gjennom støyforurensning fra utvendig opprop, trikk- og T-bane kjøring, samt vedlikehold. | Oppstrøms | Kort |
E4 — Biologisk mangfold og økosystemer
| Type | Undertema | Beskrivelse | Verdikjede | Tidshorisont |
|---|---|---|---|---|
| Potensiell positiv påvirkning | Direkte påvirkningsdrivere til tap av biomangfold | Ruters tilbud kan redusere presset på biomangfold og økosystemer som forårsakes av utvinning og prosessering av råvarer og innsatsfaktorer, dersom vi klarer å redusere behovet for privat bilhold. | Oppstrøms | Kort |
| Potensiell negativ påvirkning | Direkte påvirkningsdrivere til tap av biomangfold | Potensiell negativ påvirkning gjennom utbygging av bussanlegg og andre fasiliteter kan føre til tap av biomangfold og økosystemer. | Oppstrøms | Kort |
| Potensiell negativ påvirkning | Direkte påvirkningsdrivere til tap av biomangfold | Potensiell negativ påvirkning gjennom tap av biomangfold og økosystemer som følge av utvinning og prosessering av råvarer og innsatsfaktorer. | Oppstrøms | Kort |
E5 — Sirkulærøkonomi
| Type | Undertema | Beskrivelse | Verdikjede | Tidshorisont |
|---|---|---|---|---|
| Potensiell positiv påvirkning | Ressurstilførsel og ressursbruk | Ruters tilbud kan redusere det samlede materialforbruket i transportsektoren, dersom vi klarer å redusere behovet for privat bilhold. | Oppstrøms | Kort |
| Potensiell negativ påvirkning | Ressurstilførsel og ressursbruk | Potensiell negativ påvirkning gjennom bruk av materialer i oppstrøms verdikjede. | Oppstrøms | Kort |
| Potensiell negativ påvirkning | Avfall | Negativ påvirkning gjennom årlig bytte av dekk. | Oppstrøms | Kort |
S1 — Egne ansatte
| Type | Undertema | Beskrivelse | Verdikjede | Tidshorisont |
|---|---|---|---|---|
| Potensiell negativ påvirkning | Arbeidsforhold | Potensiell negativ påvirkning gjennom risiko for vold og trakassering på arbeidsplassen i publikumsnære roller. | Egen virksomhet | Kort |
| Potensiell negativ påvirkning | Arbeidsforhold | Arbeidsrelatert stress kan potensielt lede til negativ påvirkning på de ansattes helse og velferd. | Egen virksomhet | Kort |
| Potensiell negativ påvirkning | Arbeidsforhold | Iboende potensiell negativ påvirkning som følge av manglende sosial dialog. | Egen virksomhet | Kort |
| Potensiell negativ påvirkning | Arbeidsforhold | Iboende potensiell negativ påvirkning som følge av lønnsforskjeller i virksomheten. | Egen virksomhet | Kort |
| Potensiell negativ påvirkning | Likebehandling og like muligheter for alle | Iboende potensiell diskriminering basert på etnisitet, kjønn, religion, funksjonsnedsettelse, politisk ståsted, alder, legning kan føre til negativ påvirkning på arbeidstakere. | Egen virksomhet | Kort |
| Faktisk negativ påvirkning | Likebehandling og like muligheter for alle | Negativ påvirkning gjennom manglende tilrettelegging for funksjonsnedsettelser i egne kontorlokaler. | Egen virksomhet | Kort |
| Potensiell negativ påvirkning | Likebehandling og like muligheter for alle | Potensiell negativ påvirkning som følge av høy konsulentandel. | Egen virksomhet | Kort |
| Potensiell negativ påvirkning | Andre arbeidsrelaterte rettigheter | Iboende potensiell negativ påvirkning på rett til personvern. | Egen virksomhet | Kort |
| Risiko | Arbeidsforhold | Arbeidsrelatert stress kan potensielt lede til sykefravær, turnover og negativ omdømmeeffekt. | Egen virksomhet | Kort |
| Risiko | Andre arbeidsrelaterte rettigheter | Risiko for bøter som følge av brudd på personvernlovgivning. | Egen virksomhet | Kort |
| Risiko | Likebehandling og like muligheter for alle | Risiko for å miste høyt kvalifisert arbeidskraft pga. manglende kompetansebygging. | Egen virksomhet | Kort |
| Mulighet | Arbeidsforhold | Tiltrekke høyt kvalifisert og engasjert arbeidskraft pga. Ruters samfunnsoppdrag. | Egen virksomhet | Kort |
S2 — Arbeidere i verdikjeden
| Type | Undertema | Beskrivelse | Verdikjede | Tidshorisont |
|---|---|---|---|---|
| Potensiell negativ påvirkning | Arbeidere som jobber med utvinning av råvarer som trengs som komponenter i kjøretøy | Potensiell negativ påvirkning gjennom: Dårlige arbeidsforhold og manglende respekt for menneskerettighetene i mange land og områder hvor råvareutvinning skjer, barnearbeid, tvangsarbeid, helsefarlig arbeid, alvorlig diskriminering, manglende organisasjonsfrihet, lave lønninger | Oppstrøms | Kort |
| Potensiell negativ påvirkning | Arbeidere på fabrikker | Potensiell negative påvirkning gjennom: Tvangsarbeid, utrygg ansettelse, arbeidstid, lave lønninger, lange skift, ubetalt overtid, fagforeningsfrihet, helse, miljø og sikkerhet (HMS), diskriminering mot arbeidsinnvandrere. | Oppstrøms | Kort |
| Potensiell negativ påvirkning | Arbeidsforhold for sjåfører (rutesatt – storbuss, skinnegående) | Potensiell negativ påvirkning gjennom: Risiko for utrygt arbeidsmiljø, manglende trafikksikkerhetstiltak, risiko for vold og trakassering, manglende tilgang til pause- og toalettfasiliteter | Oppstrøms | Kort |
| Potensiell negativ påvirkning | Arbeidsforhold for sjåfører (minibuss/taxi, rutesatt, ikke rutesatt, el-sparkesykkel sjåfører) | Potensiell negativ påvirkning gjennom: Risiko for utrygt arbeidsmiljø, manglende trafikksikkerhetstiltak, risiko for vold og trakassering på arbeidsplassen, uforutsigbar arbeidstid og mangelfull balanse mellom arbeid og fritid, risiko for diskriminering og negativ sosial kontroll, indikasjoner på lav organisasjonsgrad. | Oppstrøms | Kort |
| Potensiell negativ påvirkning | Arbeidere på anlegg | Potensiell negativ påvirkning som en følge av: Mangelfull etterlevelse av helse, miljø- og sikkerhetskrav, risiko for vold, trakassering, diskriminering og negativ sosial kontroll | Oppstrøms | Kort |
| Risiko | Mangel på arbeidskraft (sjåførmangel) | Risiko for at rekrutteringen svekkes som følge av utfordrende arbeidsvilkår. | Oppstrøms | Kort |
| Risiko | Arbeidsforhold og menneskerettigheter i leverandørkjeden | Potensiell omdømmerisiko for Ruter som følge av negativ mediedekning og offentlig oppmerksomhet knyttet til dårlige arbeidsforhold i og brudd på menneskerettigheter i Ruters leverandørkjede. | Oppstrøms | Kort |
S3 — Berørte lokalsamfunn
| Type | Undertema | Beskrivelse | Verdikjede | Tidshorisont |
|---|---|---|---|---|
| Positiv påvirkning | Lokalsamfunn | Positiv påvirkning gjennom å legge grunnlaget for et helhetlig, rasjonelt og markedstilpasset kollektisystem i Oslo og Akershus. | Nedstrøms | Kort |
| Potensiell negativ påvirkning | Lokalsamfunn | Potensiell negativ påvirkning på Oslos og Akershus’ beredskap ved systematisk svikt av tilbudet, og Ruter får ikke levert på samfunnsoppdraget. | Nedstrøms | Kort |
| Potensiell negativ påvirkning | Lokalsamfunn | Potensiell negativ påvirkning som følge av iboende risiko for konfliktmineraler og forkjempere for miljø og menneskerettigheter i råvareleddet i verdikjeden. | Oppstrøms | Kort |
| Negativ påvirkning | Lokalsamfunn | Negativ påvirkning på lokalbefolkning gjennom støy fra kjøring og utbygging. | Nedstrøms | Kort |
| Potensiell negativ påvirkning | Lokalsamfunn | Potensiell negativ påvirkning på lokalsamfunnet ved manglende evne til å stille som beredskap. | Nedstrøms | Kort |
S4 — Forbrukere og sluttbrukere
| Type | Undertema | Beskrivelse | Verdikjede | Tidshorisont |
|---|---|---|---|---|
| Potensiell negativ påvirkning | Sosial inkludering av forbruker | Potensiell negativ påvirkning på kunders bevegelsesfrihet. | Nedstrøms | Kort |
| Potensiell negativ påvirkning | Diskriminering av forbruker | Potensiell negativ påvirkning gjennom at kunder opplever seg forskjellsbehandlet. | Nedstrøms | Kort |
| Potensiell negativ påvirkning | Manglende tilgang til tjenester | Potensiell negativ påvirkning på tilgang til kollektivtrafikken som følge av driftsstans i Ruters tilbud. | Nedstrøms | Kort |
| Potensiell negativ påvirkning | Inforelaterte påvirkninger på forbruker | Potensiell negativ påvirkning på rett til personvern som følge av iboende risiko for alvorlige hendelser relatert til informasjonssikkerhet og personopplysninger. | Nedstrøms | Kort |
| Potensiell negativ påvirkning | Personlig sikkerhet for forbruker | Potensiell negativ påvirkning på helse og sikkerhet som følge av trafikkuhell. | Nedstrøms | Kort |
| Potensiell negativ påvirkning | Personlig trygghet for forbruker | Potensiell negativ påvirkning på kundenes opplevde trygghet før, under og etter reisen. | Nedstrøms | Kort |
| Risiko | Sosial inkludering av forbruker | Omdømmerisiko dersom kunder opplever å bli forskjellsbehandlet. | Nedstrøms | Kort |
| Risiko | Manglende tilgang til tjenester | Omdømmerisiko dersom driftsstans fører til at kunder ikke kommer seg dit de skal. | Nedstrøms | Kort |
| Risiko | Inforelaterte påvirkninger på forbruker | Omdømmerisiko dersom Ruter ikke håndterer personopplysninger med tilstrekkelig varsomhet. | Egen virksomhet | Kort |
| Risiko | Personlig sikkerhet for forbruker | Omdømmerisiko som følge av trafikkulykker. | Nedstrøms | Kort |
| Risiko | Diskriminering | Omdømme eller finansiell risiko ved brudd på likestillings- og diskrimineringsloven. | Nedstrøms | Kort |
G1 — Forretningsskikk
| Type | Undertema | Beskrivelse | Verdikjede | Tidshorisont |
|---|---|---|---|---|
| Potensiell negativ påvirkning | Forretningskultur | Potensiell negativ påvirkning som følge av manglende implementering og etterlevelse av etiske retningslinjer og andre styrende dokumenter. | Egen virksomhet | Kort |
| Potensiell negativ påvirkning | Beskyttelse av varslere | Potensiell negativ påvirkning som følge av manglende opplæring, implementering og etterlevelse av lover og interne retningslinjer for varsling og håndtering av varslingssaker. | Egen virksomhet | Kort |
| Potensiell negativ påvirkning | Korrupsjon og bestikkelser | Iboende potensial for korrupsjon og brudd på lov om offentlige anskaffelser som følge av høyt volum av innkjøp og desentraliserte innkjøpsfullmakter. | Egen virksomhet | Kort |
| Potensiell negativ påvirkning | Leverandørstyring | Potensiell negativ påvirkning på samfunnet som følge av korrupsjon, brudd på lov om offentlige anskaffelser og interne retningslinjer for innkjøp. | Egen virksomhet | Kort |
| Potensiell negativ påvirkning | Informasjonssikkerhet rundt leverandørdata | Potensiell negativ påvirkning som følge av alvorlige hendelser knyttet til informasjonssikkerhet, rundt Ruters håndtering av leverandørdata. | Egen virksomhet | Kort |
| Risiko | Beskyttelse av varslere | Risiko for omdømmetap der håndtering av varslingssaker er mangelfull. | Egen virksomhet | Kort |
| Risiko | Korrupsjon og bestikkelser | Risiko for bøter og omdømmetap dersom korrupsjon og brudd på lov om offentlige anskaffelser forekommer. | Egen virksomhet | Kort |
| Risiko | Informasjonssikkerhet | Risiko for bøter og tap av omdømme dersom alvorlige hendelser knyttet til informasjonssikkerhet forekommer. | Egen virksomhet | Kort |