Selv om Oslo-regionen har et av verdens beste kollektivtilbud, er det mange som føler seg avhengig av privatbil i tillegg for å få hverdagen til å gå opp. Utfordringen med utstrakt privatbilisme er at det ikke er bærekraftig, hverken for regionen eller kloden. Skal vi lykkes å få flere til å klare seg uten privatbil, må det offentlige transporttilbudet utvides med helt nye reiseformer som kan gi folk den samme følelsen av frihet og fleksibilitet som bilen gir dem i dag.

Ruter mener at et godt alternativ til privatbilen kan være bestillingstransport som henter deg der du er, og kjører deg dit du skal. Hvis kjøretøyet i tillegg kan plukke opp flere reisende per tur, kan vi bidra til å redusere antallet kjøretøy på veiene i vår region.

Med dette som utgangspunkt har vi opprettet bestillingstjenesten Hent, en ny form for fleksibel kollektivtransport i Oslo øst. Hent fungerer som bestillingstransport der folk gjennom Ruter-appen kan bestille en reise og bli hentet på et hentested i nærheten av der de er. Konseptet baserer seg på samkjøring, der flere passasjerer som skal samme vei plukkes opp underveis.

Målet med tjenesten er å redusere behovet for privatbil til fritidsreiser, særlig på ettermiddags- og kveldstid. Dette er en de typene reiser som ofte krever ekstra fleksibilitet, og hvor mange velger bil fremfor kollektivtransport. Planen vår på sikt er å utvide tjenesten til nye områder, etter å ha testet og videreutviklet konseptet basert på erfaringene fra piloten.

Dagens bestillingstransport kjøres med vanlige kjøretøy og sjåfører. Og slik vil det være en stund til. Men vi mener at nøkkelen til å på sikt kunne lansere offentlig bestillingstransport i stor skala – til alle i hele regionen – er selvkjørende kjøretøy. Da blir transporttjenestene etter hvert rimeligere i drift, og vi kan tilby et større og utvidet tjenestetilbud til kundene.

For å legge grunnlaget for dette, startet vi i 2023 et pilotprosjekt med selvkjørende kjøretøy i Groruddalen og Lørenskog, sammen med vår forsknings- og utviklingspartner Holo og et konsortium av Europeiske samarbeidspartnere. Hensikten med pilotprosjektet er å etablere og teste en selvkjørende transporttjeneste i liten skala, og hente læring og erfaringer fra dette.

Prosjektet strekker seg over flere år. Målet vårt er at når pilotprosjektet er fullført, skal vi være klare til å introdusere selvkjørende kjøretøy i bestillingstransporten Hent, og skalere denne tjenesten opp til å bli et permanent tilskudd til kollektivtilbudet i Osloregionen.

Hver dag står tusenvis av biler i kø på veiene inn mot Oslo – mange av dem med bare én person i bilen. Samtidig er det strekninger der kollektivtilbudet ikke dekker behovet godt nok, spesielt for folk som jobber skift eller på steder med dårlig kollektivdekning. Hva om vi kunne gjøre det enklere for folk å dele bil, redusere antall biler på veiene og gi flere et alternativ til å kjøre alene?

Det er nettopp dette vi vil utforske gjennom vårt nye pilotprosjekt for samkjøring. Tanken er enkel: Når flere reiser sammen i samme bil, tar det mindre plass på veiene, køene blir kortere, og alle kommer raskere frem – både bilister og busser. I tillegg sparer du penger og bidrar til lavere utslipp.

Gjennom appen fra det norske selskapet TRIPS AS legger sjåfører ut hvilke strekninger de skal kjøre, mens passasjerer kan bestille turer.

Vi startet piloten i samarbeid med arbeidsplasser som Ahus, NMBU og Storebrand, hvor det er mange bilreisende ansatte som skal til og fra samme sted hver dag. Pilotprosjektet er i første omgang planlagt å løpe gjennom året 2026.

Forsinkelser er en stor ulempe for de reisende, både fordi at reisen tar lenger tid og fordi det gir usikkerhet om man kommer frem i tide. Rask reisetid og høy forutsigbarhet er blant de viktigste faktorene for at folk skal oppleve kollektivtilbudet som attraktivt.

2025 var nok et utfordrende år for kollektivtrafikken i Oslo og Akershus, med et forsinkelsesnivå som har stabilisert seg på et høyt nivå sammenlignet med årene før pandemien.

Tabellforklaring: %-forsinkelse = [Faktisk kjøretid (s) - Ideal kjøretid (s)] / [Ideal kjøretid (s)]. Tallet i parentes representerer endringen fra 2024.

Tallet gir et bilde av hvor mye forsinkelse de reisende opplever i snitt sett opp mot en situasjon hvor kollektivtrafikken kjører helt uten forsinkelser.

Den største hindringen for god fremkommelighet for kollektivtrafikken er biltrafikk. I 2025 ble det registrert en økning i biltrafikken både i Oslo og Akershus på i overkant av 2 %, sammenlignet med 2024 (Vegtrafikkindeksen, Trafikkutviklinga i Noreg 1995 – desember 2025).

Ring 1 var stengt hele 2025, samtidig som T-banen gjennomgikk de mest omfattende oppgraderingene på flere tiår. Det har medført betydelige ulemper for mange kollektivreisende, og bidro trolig til økningen i biltrafikken i 2025.

Vinteren 2025 bød på noen utfordringer, men gode forberedelser og planer gjorde at vi tross krevende forhold klarte å opprettholde et tilpasset tilbud i hele regionen, også på de aller mest krevende dagene med kraftig snøfall.

Dårlig fremkommelighet for busstrafikken inn mot regionbyene i Akershus er en vedvarende utfordring, som bidrar til at bytter og overgang til tog blir mindre forutsigbart og attraktivt. Bedre fremkommelighet for bussene i Akershus er sentralt i å skape et godt kollektivnettverk og velfungerende knutepunkt for de reisende.

Arbeidene med både Ring 1 og T-baneløftet vil fortsette i 2026. I tillegg skal det gjennomføres arbeider på Lilleakerbanen (trikk). Disse prosjektene vil fortsatt medføre ulemper for kollektivreisende, særlig i vest.

Ruter samarbeider aktivt med Bymiljøetaten, Sporveien og Statens vegvesen for å håndtere utfordringer i kjølvannet av disse stengingene, med blant annet justeringer av rutetilbudet og fremkommelighetstiltak i berørte traseer. Målet er å opprettholde et så attraktivt og robust kollektivtilbud som mulig.

Gjennom samarbeidsprosjektet Kraftfulle fremkommelighetstiltak (KFT) identifiserer Ruter og Bymiljøetaten i Oslo kommune behov for å bedre kollektivtrafikkens fremkommelighet. Målet er å korte ned reisetiden og øke forutsigbarheten for buss og trikk i Oslo, gjennom målrettede tiltak.

Gjennom ti år med KFT har vi gjennomført nesten 100 tiltak i Oslo, som har gjort kollektivtransporten mer effektiv og punktlig.

I 2025 startet arbeidet med tiltak fra den syvende og åttende tiltakspakken, med blant annet oppgraderinger til mer effektive holdeplasser i Vækerøveien og etablering av nytt signalanlegg i Grorudveien.

Samarbeidsprosjektet har i løpet av 2025 dykket ned i noen av de mer komplekse kryssområdene med store fremkommelighetsutfordringer – blant annet Majorstukrysset og Olav Kyrres plass – og har utredet tiltak for å bedre bussenes fremkommelighet gjennom disse kryssene.

Dette må til frem mot 2040, for å sikre tilfredsstillende kapasitet:

• Sette av nødvendige midler til vedlikehold og drift av T-bane og trikk
• Ferdigstille arbeidet med nytt signal- og sikringssystem til T-banen
• Ferdigstille utbygging av Fornebubanen
• Oppgradere Majorstuen stasjon
• Kjøp av nye T-banevogner

Disse tiltakene vil, ifølge våre beregninger, sikre tilstrekkelig kapasitet i T-banesystemet frem mot 2040.

Når det gjelder trikk, mener Ruter at det mest aktuelle prosjektet er å forlenge trikken i Trondheimsveien til Bjerke. I Oslopakke 3-avtalen er det satt av midler til dette, samt til vedlikehold av dagens trikkenett og drift av de nye trikkene.

Oslo har fått 87 nye, universelt utformede trikker. De siste ble levert i 2025. Det betyr at to gamle trikketyper vil forsvinne helt fra gatebildet.

Sporveien har inngått avtale om kjøp av 20 nye vognsett (trevognsett) til Fornebubanen.

I revidert Oslopakke 3-avtale er det satt av midler til kjøp av ytterligere syv vognsett, slik at vi kan tilby åtte avganger i timen på Fornebubanen med lange tog. Ved innkjøp av syv ekstra vognsett vil det også være mulig å tilby fire ekstra avganger i timen på Grorudbanen mellom Vestli og Oslo sentrum over Tøyen.

I tillegg er det satt av midler til kjøp av ytterligere 17 vognsett, slik at det også vil være mulig å tilby dobbel frekvens på Kolsåsbanen og ha kun lange tog på Lambertseterbanen fra 2032.

oFor å få plass til ekstra avganger på Kolsåsbanen gjennom sentrum, må Holmenkollbanen snu på Majorstuen stasjon.

Tunnelen mellom Majorstuen og Fornebu ble ferdig utsprengt i 2025. Noen sikringsarbeider gjenstår. Røabanen var stengt mellom Majorstuen og Borgen store deler av 2025, for å etablere utgående og inngående Fornebubane i Volvattunnelen. Dette arbeidet er koordinert med oppgradering av Majorstuen stasjon i regi av Sporveien, og Fornebubanen skiftet også ut Volvat bru.

Arbeidet med Fornebubanen videreføres i 2026 med byggearbeider og innredningsarbeider i tunnelen og på alle stasjoner. Arbeidet på Fornebu stasjon og base, hvor togene skal vedlikeholdes og parkeres, var i full gang i 2025. Etaten Fornebubanen har imidlertid varslet at arbeidet med basen er forsinket og at endestasjonen og basen vil ferdigstilles senere enn resten av banen.

Resterende del av Fornebubanen ferdigstilles etter planen i 2029. Det må avklares nærmere når det er hensiktsmessig å sette på trafikk på sporet.

I forbindelse med at Fornebubanen stengte deler av Røabanen for å forberede sammenkobling med resten av T-banenettet, benyttet Sporveien stengeperioden til å også oppgradere Majorstuen stasjon.

I perioden da Majorstuen stasjon var helt og delvis stengt etablerte Ruter et omfattende erstatningstilbud med buss. Erstatningstilbudet ble flittig brukt, selv om mange også valgte andre løsninger – som å gå og sykle.

Selv om stengeperioden utvilsomt var til ulempe, ga kundene uttrykk for at dette var til å leve med. Kanskje hjalp lovnaden om at dette var nødvendig for å kunne realisere det store T-baneløftet.

Selve stasjonen har allerede blitt bedre for de reisende, med rette plattformer som gir bedre tilgjengelighet. I 2026 blir tilgjengeligheten gradvis bedret etter hvert som nye adkomster kommer på plass, noe som vil gi kortere gangavstand for mange.

En ny gang- og sykkelbro i nordvestre del av stasjonsområdet, åpnet februar 2026, vil gjøre stasjonen mer tilgjengelig. Oppgradert buttspor for Holmenkollbanen ferdigstilles først i 2027.

En ferdig oppgradert stasjon vil gi en mer effektiv togavvikling, slik at Majorstuen stasjonen kan håndtere økt trafikk når Fornebubanen åpner.

T-banen i Oslo skal få nytt signal- og sikringssystem (CBTC) som medfører at togene vil bli kjørt halvautomatisk. Systemet erstatter et gammelt system som er utgått på dato, og skal samtidig bidra til mer effektiv og punktlig togavvikling.

Planen er å ferdigstille det nye signalsystemet før åpningen av Fornebubanen, slik at vi er rustet til å håndtere økt trafikk. I 2025 ferdigstilte vi den første delstrekningen på Lambertseterbanen for testing og læring. I 2026 tas strekningen i bruk med full funksjonalitet, og fra 2027 settes nye delstrekninger gradvis i drift.

Utplassering av det nye systemet førte til kortere stengeperioder på delstrekninger i 2025, og vil også medføre stengninger i 2026. Arbeidet omfatter ikke bare tiltak langs skinnegangen. Alle vognsettene må også bygges om for å kunne bruke det nye systemet. Flere tog er allerede ombygd og tas i bruk til testing på Lambertseterbanen. Siden systemet fases inn gradvis, bygges togene om slik at de kan kjøre både på nytt og gammelt system i overgangsperioden.

Midler er avsatt til videre planleggingen av ny T-banetunnel gjennom sentrum.

Oslo kommune og Akershus fylkeskommune har bedt Ruter, i samarbeid med Sporveien, om å gjennomføre en helhetlig utredning av framtidig T-banenett.

Utredningen, som ferdigstilles i 2026, skal avklare behovet for økt kapasitet i T-banenettet og identifisere aktuelle strategier.

I den reviderte Oslopakke 3-avtalen er det satt av midler til å bygge trikk til Bjerke.

Reguleringsplanen er imidlertid ikke godkjent. Den må vedtas før utbyggingen kan starte. Det videre planarbeidet avhenger av en avklaring mellom Oslo kommune og Statens vegvesen, siden Trondheimsveien er statlig vei.

Statens vegvesen gjennomfører nå et samarbeidsprosjekt med Oslo kommune for å avklare prinsipper for utviklingen av riksvei 4.

Briskebytrikken ble i 2025 midlertidig stengt over Briskeby for oppgradering og tilpasning til nye trikker. Arbeidet med oppgradering av traseen har startet opp, og ferdigstilles i slutten av 2027.

Ruter har i 2025 jobbet videre med å kartlegge status for tilgjengelighet ved holdeplasser.

Totalt har vi nå kartlagt 4583 holdeplasser:

• Oslo: 1576, (hvorav 50 trikke- og 1426 bussholdeplasser). Av kartlagte holdeplasser i Oslo er 14 % bussholdeplassene fullt tilgjengelige og 9 % av trikkeholdeplasser.
• Akershus: 2907 bussholdeplasser. Av disse er 5 % fullt tilgjengelige.

I Akershus samarbeider Ruter med Akershus kollektivterminaler FKF om innsamling av data.

Funnene fra kartleggingen er gjort tilgjengelige for kundene gjennom tilgjengelighetsinformasjon i Ruter-appen.

Over 50 holdeplasser i Oslo ble oppgradert med midler fra Oslopakke 3. Ca. ti tiltak ble påbegynt i 2025, men ferdigstilles i 2026.

Tiltakene omfatter blant annet utskifting til kasselstein, som gir økt plattformhøyde slik at man får trinnfri inngang til bussen, og tettere innkjøring mot plattform for bussen. Det gir bedre tilgjengelighet for alle.

Ruter er behovseier og foreslår tiltak som bedrer kollektivtrafikken, deretter er det Bymiljøetaten som bygger og gjennomfører tiltak. I tillegg har Bymiljøetaten lagt ledelinjer, satt opp nye lehus, modernisert sanntidsskjermer og strammet opp kantstein.

Sporveien har benyttet 10 millioner kroner fra Oslopakke 3 til særskilt vedlikehold og rengjøring av holdeplasser, lehus, benker og informasjonsskjermer i Oslo. Midlene er brukt til grundig rengjøring, fjerning av graffiti, utskifting av ødelagt utstyr og glass, samt annet nødvendig vedlikehold. Tiltakene bidrar til tryggere, mer attraktive og mer innbydende holdeplasser for kundene.

Over: Knud Bryns vei.

Over: Trygve Strømbergsvei før og etter oppgradering.

Gode fasiliteter og tydelig kundeinformasjon på holdeplassen er avgjørende for en trygg og god reiseopplevelse. Men mye av utstyret er slitt eller utdatert. Derfor prioriterer Ruter modernisering, oppgradering og systematisk vedlikehold av holdeplassutstyr.

Med en ramme på 13 millioner kroner satte vi i 2025 opp 12 nye lehus og informasjonssøyler, samt nye benker, avfallsbeholdere, skilt og sanntidsinformasjon i Oslo. Halvparten er større lehus, for å gi ekstra kapasitet der det er behov.

I Akershus har Akershus kollektivterminaler FKF ansvar for holdeplassutstyr og tiltak. Ruter har bidratt med midler til blant annet nye vitriner for kundeinformasjon og modernisering av sanntidsinformasjon på kollektivknutepunkter.

Over: Nytt, større og universelt utformet lehus på Bislett.

Over: Nytt 6-moduls lehus på Jernbanetorget plattform G.

Ruters sanntidsskjermer har i en årrekke mottatt informasjon via 2G-nettet. Da mobiloperatørene varslet utfasing av teknologien, startet Ruter et omfattende moderniseringsprosjekt. Målet har vært å erstatte eldre 2G-baserte sanntidsskilt og informasjonssøyler med nytt og fremtidsrettet utstyr som kommuniserer via 4G-nettet.

I løpet av 2025 har vi gjennomført en betydelig oppgradering av infrastrukturen. Totalt har vi byttet ut eller modernisert 460 sanntidsskilt og 13 informasjonssøyler på buss- og trikkeholdeplasser samt T-banestasjoner i Oslo og Akershus.

Oppgraderingen gir de reisende en bedre informasjonsopplevelse – både i dag og i årene som kommer.

Sporveien og Ruter benyttet i 2025 10 millioner kroner i tilgjengelighetsmidler fra Oslobygg KF for å gjennomføre tiltak innen universell utforming på to av T-banens sentrumsstasjoner: Stortinget og Jernbanetorget. Tilgjengelighetsmidlene er en søkbar ordning som finansierer tiltak for bedre universell utforming i kommunale bygg og anlegg.

Tiltakene ble gjennomført parallelt med Sporveiens omfattende tekniske oppgradering av stasjonene og inngikk i samme entreprise, noe som sikret en mer effektiv gjennomføring og helhetlig forbedring av tilgjengeligheten.

—> Les mer om Sporveiens oppgradering av sentrumsstasjoner

Tiltakene omfattet følgende:

• Ledelinjer: Etablering av ledelinjer på alle plattformer og i publikumsarealer, utført i henhold til Ruters standard for T-banen – med taktil og visuell kontrast for å sikre optimal orientering for synshemmede.
• Farefelt: Fornyet farefelt langs plattformkantene med høy kontrast og taktil struktur, samt farefelt ved trapper og rulletrapper for å varsle om nivåforskjeller.
• Oppmerksomhetsfelt og kontrastmarkering: Installasjon av oppmerksomhetsfelt ved kritiske punkter, samt kontrastmarkering og fornyede trappeneser med sklisikker overflate for økt sikkerhet.
• Skilting: Systematisk opprydding og standardisering av stasjonsskilt for å redusere visuell støy og forbedre navigasjon.
• Talevarsling: Implementering av nytt talevarslingsanlegg med forbedret taletydelighet (høyere SNR og optimalisert frekvensområde) for å sikre at informasjon er tilgjengelig for alle passasjerer, inkludert personer med nedsatt hørsel.
• Håndløpere: Montering av doble håndløpere i trapper og ramper, i henhold til krav om ergonomisk utforming og kontinuitet.
• Belysning: Utskifting til energieffektive LED-armaturer med lysstyrke på minimum 300 lux i publikumsområder, for å oppnå bedre visuell tilgjengelighet og økt trygghet.

Over: Ny belysning og ledelinjer på Stortinget T-banestasjon.

Ruter og Sporveien samarbeider om å bygge ledelinjer på holdeplasser i Oslo. Ruter beskriver behovet, mens Sporveien bygger. Tilgjengelighetsmidlene til Oslo bygg finansierer dette. I 2025 ble det lagt 44 nye ledelinjer i Oslo.

I 2025 er det investert 20 millioner kroner i oppgradering av holdeplasser i Akershus, hvorav 9 millioner kroner er finansiert gjennom belønningsordningen og byvekstavtalen for Oslo og Akershus. Akershus fylkeskommune gjennomfører bygging.

Tiltak på 59 holdeplasser har bidratt til sikrere, mer attraktive og mer tilgjengelige holdeplasser. Arbeidene har blant annet omfattet nye lehus, utskifting til kasselstein og justering av høyde, etablering av ledelinjer, bredde- og lengdeutvidelser, masseutskifting samt nye kantlinjer som gir bedre inn- og utkjøring for bussene og økt trafikksikkerhet.

I tillegg har Akershus fylkeskommunen og Akershus kollektivterminaler FKF gjennomført holdeplasstiltak som del av andre veiprosjekter.

Tabellen viser oversikt over oppgradert holdeplasser i Akershus i 2025:

Akershus kollektivterminaler FKF jobber med å vedlikeholde eksisterende holdeplasser og knutepunkt, utplassering av nye lehus og sanntidsinformasjon for å øke kvaliteten på kundens reiseopplevelse i Akershus.

—> Les mer om tiltakene på nettsiden til Akershus kollektivterminaler FKF

Solceller

Ruter har testet solceller som et alternativ til tradisjonell strømtilkobling på holdeplasser. Målet er å finne mer bærekraftige og kostnadseffektive løsninger for strøm og belysning i lehus. God belysning er viktig for både trygghet og reiseopplevelse.

I desember 2023 etablerte vi et solcelledrevet lehus på Welding Olsens vei, og i april 2024 fulgte vi opp med et tilsvarende anlegg på Møllefaret. Solcellepanelet er montert på taket og lader et litiumbatteri som forsyner belysningen med strøm.

Etter to års drift viser piloten at teknologien fungerer godt i sommerhalvåret, men at den foreløpig ikke er tilstrekkelig robust for helårsdrift under våre klimatiske forhold. Vi vurderer nå om piloten skal avsluttes eller videreføres med justerte tekniske løsninger.

Målet er å utvikle en driftssikker og effektiv løsning som kan gi belysning på holdeplasser der det i dag ikke er mulig å koble til strøm.

Grønne tak

Vi har gjennomført en pilot for å undersøke muligheten for grønne tak på lehus.

Våren 2024 fikk lehusene på Nationaltheatret plass L og Tjuvholmen grønne tak. Sedum er plantet i plantekasser hos lehusleverandøren og deretter montert på takene. Tiltaket skal bidra til økt biologisk mangfold og et grønnere bymiljø.

Erfaringene så langt er positive og viser god plantevekst. Piloten driftes videre gjennom vinteren og evalueres til våren før vi tar stilling til eventuell videre utrulling.

Ruter har, i rollen som kompetanseorgan og behovseier på vegne av kundene, arbeidet systematisk for å gjøre det enklere for samarbeidspartnere å ivareta universell utforming i nye og oppgraderte løsninger. Vi har utviklet veiledere som tydeliggjør krav og forventninger til planlegging og gjennomføring av tiltak, slik at løsningene holder en dokumenterbar standard for universell utforming når de tas i bruk.

Vi har utarbeidet tre veiledere:

• Veileder for universell utforming av trikkeholdeplasser
• Veileder for utforming av ledelinjer på T-banen
• Standard for bussinfrastruktur.

Veilederne brukes aktivt av blant annet Akershus fylkeskommune, Akershus kollektivterminaler, Sporveien og Bymiljøetaten.

—> Veiledere for trikk og buss finner du på Ruter.no