Slik reiste vi i 2025
– Folk i Oslo og Akershus gjør nesten 400 millioner reiser med kollektivtransport hvert år. Dette høye og stadig voksende reisetallet er noe av det som gjør Oslo og omegn til en velfungerende bo- og arbeidsregion. Skulle disse reisene i stedet blitt gjort med bil, ville både veitrafikken og mye av samfunnet fort stått helt i stampe. De mange tusen menneskene som drar på jobb for å drifte tilbudet vårt hver dag, og ikke minst alle som bruker det, bidrar til å gjøre Oslo-regionen til et godt sted å bo.
Veksten i kollektivreiser siden Ruters etablering er for det meste en svært hyggelig graf. Den har gått oppover i mange år, mens biltrafikken har forblitt stabil. Men de siste årene har vi sett at vi ikke kan ta kollektivtransportens sterke posisjon for gitt. Beskjeden vekst i antall reiser og en nokså fastlåst markedsandel er bekymringsfulle tendenser vi må ta på alvor. I 2025 kjøpte nordmenn rekordmange biler – snaue 180 000 kjøretøy – og nesten 98 % av disse var elbiler, som vi vet brukes mer enn fossildrevne biler. Statens vegvesens Byindeks estimerer en vesentlig vekst i veitrafikk frem mot 2050.
Dette betyr at det kan bli krevende å levere på nullvekstmålet for biltrafikk i årene fremover, og at vi må innstille oss på å reise sammen enda mer enn vi er vant til. Skal kollektivtransporten lykkes å få flere mennesker over fra privatbilen til delte, bærekraftige alternativer, må tilbudet vårt utvikles på nye måter. Tjenestene våre må ta stadig mer fleksible og bekvemmelige former. Først da vil vi nok merke at privatbilene våre – i vert fall mange av dem – begynner å føles overflødige.
Bernt Reitan Jenssen, administrerende direktør
Reisetall og markedsandeler
I Ruters område var det 399 millioner påstigninger i kollektivtransporten i 2025, en økning på 0,9 % fra 395 millioner i 2024. Veksten var likevel godt under Ruters eget mål på 2,6 % for året, og forklaringen finner vi i stor grad på T-banen.
2025 var et år preget av omfattende planlagte stenginger i forbindelse med T-baneløftet – et storstilt oppgraderingsprosjekt som vil gi høyere frekvens og kapasitet på T-banen i mange år fremover. En konsekvens av stengningene ble 10 millioner færre T-banepåstigninger i 2025 enn året før, en nedgang på 8,6 %. Resultatet er at T-banen endte på 106 millioner påstigninger, ned fra 116 millioner i 2024.
Tallene for andre reiseformer antyder imidlertid at de reisende i stor grad fant alternative måter å komme seg frem. Trikken fikk 7 % flere påstigninger og endte på 55 millioner. Bybuss vokste med 5,7 % til 120 millioner påstigninger, og regionbuss økte med 1,8 % til 67 millioner. Reiser med tog opplevde samtidig en sterk utvikling med 4,7 % vekst og endte på 46 millioner påstigninger.
2025 har vært et krevende år for mange reisende, med store og nødvendige oppgraderinger på T-banen. Derfor er det ekstra gledelig å se at så mange fortsatt velger kollektivtransport, sykkel og gange. Det viser både hvor viktig kollektivsystemet er for byen, og at folk har fleksibilitet og vilje til å finne gode alternativer mens vi bygger et enda bedre T-banetilbud. Tusen takk for tålmodigheten! Oppgraderingene vi har gjennomført i 2025 har lagt grunnlaget for et T-banetilbud med høyere frekvens og kapasitet i mange år fremover.
Geografiske forskjeller
Ved geografisk oppdeling av reisetallene ser vi et todelt bilde. Oslo opplevde en svak vekst på 0,2 %. I Akershus vokste derimot antall påstigninger med 2,9 % – et vesentlig høyere tall enn befolkningsveksten på 1,2 % i fylket.
Det er grunn til å tro at avbruddene på T-banen er en medvirkende årsak til de svakere Oslo-resultatene. Stengingene rammet særlig de reisende i indre by, Oslo vest og Bærum. Vi ser spesielt en nedgang i indre by, der flere påstigninger er flyttet fra Majorstuen til Borgen i ytre by vest.
Trolig har en mild høst også bidratt til forlenget gang-og sykkelsesong, som igjen bidro til svakere passasjertallutvikling i høstmånedene enn sesongvariasjonen tilsier.
I Akershus er det særlig togreiser, befolkningsvekst og et styrket busstilbud som driver passasjerveksten. Asker utmerker seg med spesielt sterk passasjerutvikling for andre år på rad, mye takket være videreføringen av regionbusstyrkingen innført i forbindelse med arbeidet på Ring 1. I sørlige Akershus har veksten i stor grad handlet om bedre mating til toget. Vestby og Nordre Follo er blant kommunene med den sterkeste fremgangen.
Det er gledelig å se at veksten i kollektivreisende i Akershus er større enn befolkningsveksten. Veksten er ekstra imponerende når T-banen mellom Oslo og Akershus i stor grad har vært stengt. Tallene understreker at det i årene som kommer blir viktig å utvide tilbudet slik at folk ikke står for trangt.
Markedsandeler
I 2025 fordelte personreisene i Oslo-regionen seg slik mellom de ulike transportformene: Kollektivtransport 25,4 %, bil 44,3 %, sykkel 5,4 %, gange 23,4 % og andre transportmidler 1,4 %. Sammenlignet med 2024 er endringene beskjedne. Bilens andel gikk ned med ett prosentpoeng, og de grønne reiseformene samlet økte tilsvarende. Endringene er mest synlige i Oslo; i Akershus er fordelingen relativt stabil.
Reiseaktiviteten som helhet økte noe i 2025 – antall reiser per person og dag steg med 2 % sammenlignet med 2024. Likevel reiser vi fremdeles ikke like mye som før pandemien; antall reiser per person er fortsatt 8 % lavere enn i 2019. En medvirkende årsak til dette kan være bruk av hjemmekontor. Denne økte svakt i 2025 i både Oslo og Akershus, uten signifikante endringer i noen av Ruters markedsområder.
Byindeksen, som er det offisielle måleparameteret for nullvekstmålet, viste en økning i bilreiser i Oslo og Akershus på 2,7 % fra 2024 til 2025. Det er en utvikling som peker i feil retning, og som understreker at det å nå nullvekstmålet fremover vil bli stadig mer krevende.
Reiseformenes markedsandeler i 2025
Stor vekst for elsparkesykkel
I fjor fremhevet vi hvordan sykkelens popularitet hadde styrket seg i 2024, spesielt i Oslo. Det siste året er det elsparkesykkelen som har opplevd den mest markante veksten. Bruken av private og leide elsparkesykler i Oslo i 2025 mer enn doblet seg sammenlignet med 2024, med en økning på 111 %. Totalt ble det gjennomført 20,4 millioner leieturer med elsparkesykkel i Oslo i 2025 – opp fra 11,2 millioner året før. Den kraftige veksten sammenfaller med utvidelsen av utleieordningen fra 1. april 2025, da antallet leide sykler økte fra 8 000 til 16 000 og ordningen på samme tid ble utvidet til ytre by. I snitt gjennomføres nå over 55 000 daglige turer med leide elsparkesykler. Til tross for kraftig vekst er elsparkesyklenes markedsandel kun litt over 1% for året samlet.
Høyere markedsandel har derimot sykkelen. Også sykkelbruk har økt vesentlig i 2025, en vekst som startet under pandemien. Statens vegvesens sykkelindeks viser en vekst på 8,9 % fra 2024, og i 2025 er det 34 % flere daglige sykkelturer per person i Oslo enn i 2019. Halvparten av alle sykkelreiser gjennomføres nå på elsykkel, som én av fem osloborgere oppgir å ha tilgang til. På arbeids- og studiereiser i Oslo har sykkel en markedsandel på 11 %, og i sommerhalvåret er andelen oppe i 15 %.
Veksten i sykkelandel er positiv for samfunnet – sykkel er en helsefremmende, arealeffektiv og utslippsfri reiseform. Utfordringen er å sørge for at nye syklister i størst mulig grad bør rekrutteres blant bilistene, fremfor blant gående eller kollektivreisende. Mer enn én av fem elsparkesykkelreiser i Oslo gjennomføres allerede i kombinasjon med kollektivtransport, noe som tyder på at mange bruker mikromobilitet som et komplementerende reisemiddel – dette er en positiv tendens.
Bilvaner og nullvekstmålet
Byindeksens utvikling speiler en bredere trend: bilsalget i Norge satte rekord i 2025 med 179 550 nyregistrerte personbiler. Elbilandelen av salget var i desember oppe i 97,6 %, og elbilene dominerer nå nybilmarkedet overlegent. Overgangen til elbil er positiv med tanke på lokale klimautslipp, men ikke for transportsystemets kapasitet: Elbilister kjører gjennomsnittlig mer enn fossilbilister, og mer kjøring betyr mer kø og dårligere fremkommelighet for alle – inkludert kollektivtransporten.
Trafikkvekst vs. befolkningsvekst i Oslo og Akers
Tilfredshet og omdømme
Etter et særlig krevende 2024 – preget av vinterdriftsproblemer og starten av T-baneavvikene – snudde utviklingen i 2025. Tilfredsheten med kollektivtilbudet økte, og om lag halvparten av fjorårets nedgang er hentet inn igjen. Befolkningens tilfredshet endte på 71 %, opp 2 prosentpoeng, mens andelen som er fornøyde med punktligheten økte til 64 % (+3). Oslo er blant byene i det europeiske BEST-samarbeidet med størst vekst i tilfredshet, spesielt innen informasjon og personalets opptreden.
Tilfredshet med kollektivtilbudet
Ruters omdømme steg med 5 poeng til 34 – en vesentlig bedring sammenlignet med 2024, men et stykke unna de høyere tallene fra tidligere år. Det som har hatt størst positiv effekt på omdømmet er opplevelsen av å få god informasjon om reisen fra Ruters kanaler – noe som er særlig verdifullt i et år med mange planlagte avvik og endrede reiseruter. At omdømmet stiger i et år med store driftsutfordringer, tyder på at kommunikasjonsarbeidet og håndteringen av avvikene har blitt lagt merke til av kundene.
Ruters omdømme