| Type | Undertema | Beskrivelse | Verdikjede | Tidshorisont |
|---|---|---|---|---|
| Potensiell positiv påvirkning | Forurensning, eksosutslipp | Ruters tilbud gir reduserte eksosutslipp når vi lykkes med å flytte reisende fra privatbil til kollektivtransport. Elektrifisering av buss og båt gir ytterligere reduksjon av forurensning. | Oppstrøms | Kort |
| Potensiell positiv påvirkning | Forurensning, ikke-eksosutslipp | Ruters tilbud gir redusert svevestøv og mikroplast, samt redusert behov for veisalting, når vi lykkes med å flytte reisende fra privatbil til kollektivtransport. Elektrifisering av buss og båt gir ytterligere reduksjon av forurensning. | Oppstrøms | Kort |
| Faktisk negativ påvirkning | Forurensning, eksosutslipp | Negativ påvirkning gjennom eksosutslipp. | Oppstrøms | Kort |
| Faktisk negativ påvirkning | Forurensning, ikke-eksosutslipp | Negativ påvirkning gjennom ikke-eksosutslipp og behov for veisalting. | Oppstrøms | Kort |
| Potensiell negativ påvirkning | Stoffer som gir grunn til bekymring | Potensiell negativ påvirkning fra PFAS lekkasjer av kjølemedier. | Oppstrøms | Kort |
| Faktisk negativ påvirkning | Støyforurensning | Negativ påvirkning gjennom støyforurensning fra utvendig opprop, trikk- og T-bane kjøring, samt vedlikehold. | Oppstrøms | Kort |
E2: Forurensing
Ruter jobber langs to spor for å redusere forurensning: Økt markedsandel for kollektivtransport, kombinert med stadig mindre fotavtrykk fra produksjon og drift.
Ruter jobber for å redusere forurensning blant annet gjennom gradvis elektrifisering av busser og båter. Siden elektrifiseringen startet i 2017, har lokale utslipp og støy fra kollektivtransporten gått dramatisk ned.
Forurensningen går også betraktelig ned når persontransport flyttes fra privatbiler til kollektive transportløsninger.
Påvirkninger, risikoer og muligheter
Transport bidrar til globale klimagassutslipp, men påvirker også nærmiljøet. For å sikre minst mulig miljøavtrykk, bedre luftkvalitet og folkehelse, jobber Ruter for å minimere eksosutslipp og ikke-eksosutslipp fra kjøretøy og fartøy. Vi jobber også for å begrense støy.
Hvis vi lykkes med å flytte reisende fra privatbil til kollektivtransport vil det kunne gi en positiv påvirkning på eksosutslipp og ikke-eksosutslipp knyttet til bilisme.
Det er også viktig at vi reduserer påvirkningen fra Ruters kjøretøy, slik at overgangen til kollektivtransport gir størst mulig gevinst. Eksosutslipp innebærer NOx-gasser, hydrokarboner og partikler, mens ikke-eksosutslipp innebærer partikler som svevestøv og mikroplast.
Forurensning fra eksosutslipp
Eksosutslipp er en betydelig kilde til luftforurensning i byområder og har alvorlige konsekvenser for både helse og miljø:
- NOx produseres ved forbrenning ved høye temperaturer og er giftig selv i små mengder.
- Hydrokarboner dannes ved ufullstendig forbrenning og kan bidra til dannelse av giftig fotokjemisk smog, som angriper slimhinnene og øker risikoen for luftveissykdommer. I tillegg er enkelte hydrokarboner kreftfremkallende.
Forurensning fra ikke-eksosutslipp
Ikke‑eksosutslipp (Non-exhaust emissions, NEE) utgjør en stadig viktigere kilde til luftforurensning i byområder og representerer en alvorlig helse- og miljørisiko.
Utslipp fra bremseslitasje er i dag den største kilden til NEE i urbane strøk, ettersom hyppig akselerasjon og nedbremsing frigjør betydelige mengder partikler, hvorav over 40 % blir luftbårne.
Dekkslitasje er den nest største kilden til ikke‑eksosutslipp, men kun 1–5 % av partiklene blir luftbårne, mens resten akkumuleres i veistøv, vassdrag og jord. Utslippene er høyere i byområder som følge av hyppig akselerasjon, bremsing og svingkjøring, og de øker gjerne ved høyere temperaturer. Dette indikerer at dekkslitasje kan forsterkes som følge av klimaendringer. El-busser, som ofte er tyngre enn fossildrevne busser, bidrar til økt dekkslitasje.
Utslipp fra veislitasje er vanskeligere å kvantifisere, ettersom de blandes med partikler fra dekkslitasje og oppvirvlet veistøv. Det luftbårne bidraget er relativt lite sammenliknet med bremseslitasje. Godt vedlikeholdt veiinfrastruktur spiller en viktig rolle i å redusere disse utslippene.
Samlet sett veies økte utslipp fra dekk‑ og veislitasje fra elektriske kjøretøy opp av betydelig reduserte utslipp fra bremseslitasje og bortfall av eksosutslipp. Elektrifisering av flåten vurderes derfor samlet sett som positivt fra et luftkvalitetsperspektiv.
Partikkelforurensning (particulate matter, PM) kan komme fra eksos, men også i form av ikke-eksos utslipp fra slitasje fra bremseskiver, veibane, veisalting og lignende.
Ruters busser kjører årlig over 90 millioner kilometer , og både produserer og virvler opp veistøv. Hvor mye avhenger av om veibanen er tørr eller våt, hvilket dekke den har og når den sist ble rengjort.
Mikroplast er små plastpartikler som oppstår både fra slitasje på bildekk, bremseskiver og veimerking, samt fra nedbrytning av større plastprodukter. Disse partiklene er problematiske fordi de fragmenteres og brytes i liten grad ned i naturen.
Policyer og styrende dokumenter
Ruters policy Konkretisering av målbildet beskriver hvordan Ruter skal bidra til å redusere forurensning fra veitrafikk ved å flytte persontransport fra privatbil til kollektive løsninger.
Utslippsfri 2030 er Ruters strategi for elektrifisering av all transport i Ruters regi. Ruters klima og miljøpolicy setter rammen for vårt helhetlig arbeid med miljø, inkludert forurensning.
Tiltak og ressurser
I 2025 har Ruter jobbet videre med å forebygge, begrense og avhjelpe negative påvirkninger, samt å gi et attraktivt kollektivtilbud for å flytte reiser fra personbil til kollektivreiser.
Flytte reiser fra personbil til kollektivreiser
Den beste måten å redusere forurensning fra veitrafikk, er trafikkreduserende tiltak – som å bygge ut kollektivtransporttilbudet og legge til rette for syklister og gående.
Det er også et mål for Ruter å redusere vårt fotavtrykk fra de transporttjenestene vi forvalter. Ruters viktigste virkemiddel for å oppnå dette er kontraktskrav i anskaffelser av trafikktjenester.
Begrense eksosutslipp
Elektrifisering av Ruters tilbud eliminerer eksosutslipp fra kjøring. Dette vil føre til en vesentlig reduksjon av NOx, hydrokarboner og partikler.
For den delen av flåten som ikke er elektrifisert, er renseteknologien avgjørende for hvor mye NOx som slippes ut ved kjøring eller seiling.
Renseteknologiene for busser og biler betegnes som euroklasse, hvor Euro VI er lovkrav for nye kjøretøy per i dag. Den har om lag 30 ganger lavere utslipp av NOx enn forrige generasjon busser.
Euro 7 vil representere en ytterligere innstramming, og er planlagt introdusert i 2028 for tunge kjøretøy.
Begrense ikke-eksosutslipp
Elektrifisering av kjøretøy kan redusere partikler fra bremseslitasje. Regenerativ bremsing i el-kjøretøy reduserer bremseslitasje betydelig og kan redusere ikke-eksosutslipp med over 80 %.
Men elbussen er ofte tyngre enn fossildrevne busser, noe som kan bidra til forurensning gjennom økt vei- og dekkslitasje. Kjørestil er riktig nok en mer utslagsgivende bidragsyter.
Ruters tiltak for økt levetid for dekk, for eksempel myk kjørestil og dekktrykkovervåking, bidrar også til å redusere ikke-eksosutslipp. Dette er krav Ruter stiller i transporttjenestekontrakter.
Piggdekk er en kilde til økt utslipp av partikler, derfor har Ruter en restriktiv holdning til bruk av piggdekk. Vi tillater likevel operatører å bruke piggdekk ved særlig behov, knyttet til veigrep og trafikksikkerhet.
Et annet dekkdilemma er at godt veigrep om vinteren krever dekk med myk gummikvalitet, og at myk gummi slites raskere sammenliknet med dekk av hardere gummi.
Kartlegge kjølemedier og lekkasjer
Fluorbaserte kjølemedier kan bidra til PFAS-forurensning ved lekkasjer. Vi jobber med å skaffe mer informasjon om hvilke kjølemedier som benyttes og i hvilken grad det forekommer lekkasjer.
Støy
Elektriske busser støyer mindre enn busser med forbrenningsmotor, men dekkstøyen er den samme som for dieselbusser.
Sporveien, som drifter trikk og T-bane, jobber med flere tiltak som skal redusere støy fra kjøring – som for eksempel sliping av skinner.
For å sikre at Ruters tilbud er tilgjengelig for svaksynte, har bussene både innvendig og utvendig holdeplassopprop. Utvendig holdeplassopprop kan oppleves som støy av naboer. Også bussanleggene kan være kilde til støy, både fra ladeanleggene og fra den daglige driften.
Ruters kundesenter håndterer daglig spørsmål, klager og tilbakemeldinger fra reisende og naboer. Ruter anonymiserer innspillene og gjør dem tilgjengelig for hele organisasjonen. Henvendelsene gir verdifull innsikt når Ruter skal identifisere forbedringsbehov.
–> Les mer om støy i kapittel S3 Berørte lokalsamfunn
–> Les mer om støy i kapittel S4 Forbrukere og sluttbrukere
Mål og måleindikatorer
Våre måleindikatorer for forurensning retter seg mot sentrale lokale utslipp som NOx, hydrokarboner, partikkelutslipp og mikroplast.
NOx
Som følge av elektrifisering av bussparken i Oslo og Follo, Nesoddsambandet og øybåtene, og fordi så å si alle dieselbussene er Euroklasse VI, har NOx-utslippet fra driften av Ruters tilbud blitt redusert.
NOx-utslipp for kjøretøy estimeres basert på en faktor for euroklasse, type kjøretøy og kjørte kilometer. Utslipp for seiling rapporteres inn av operatører.
Nedenfor følger grafer som viser utviklingen i lokale NOx-utslipp i tonn. For celler som er tomme mangler vi data.
Hydrokarboner
Hydrokarboner (HC) estimeres basert på en faktor for euroklassen til kjøretøyet, og type og mengde tilført energi (kWh).
Vi ser at Euro V-busser som går på biogass har vesentlig høyere utslipp av hydrokarboner sammenliknet med Euro VI-busser. De få bussene som kjørte på biogass tidligere, er nå byttet ut med elektriske busser. Vi forventer dermed en betydelig ytterligere reduksjon i 2026.
Nedenfor følger grafer som viser utviklingen i lokale HC-utslipp i tonn. For celler som er tomme mangler vi data.
Oslo
Partikkelutslipp
Partikkelutslipp for kjøretøy estimeres basert på en faktor for euroklasse og type kjøretøy og kjørte kilometer. Tallene viser partikkelutslipp fra eksos, og inkluderer ikke veislitasje og bremseklosslitasje.
Nedenfor følger grafer som viser utviklingen i lokale partikkelutslipp i tonn. For celler som er tomme mangler vi data.
Mikroplast
For mikroplast (>10 µm) er eksisterende beregningstall for dekkslitasje «beste tilgjengelige estimater», og ikke egnet som standard utslippsfaktorer per i dag.
Et grovt estimat kan beregnes basert på at det i snitt byttes om lag 7200 dekk hvert år i Ruters område. Ifølge dekkleverandører er et slitt dekk ca. mellom 15 –20 kilo lettere enn et nytt dekk, og det tilsier at vår busstransport produserer 108–144 tonn slitepartikler med mikroplast hvert år.