| Type | Undertema | Beskrivelse | Verdikjede | Tidshorisont |
|---|---|---|---|---|
| Potensiell positiv påvirkning | Ressurstilførsel og ressursbruk | Ruters tilbud kan redusere det samlede materialforbruket i transportsektoren, dersom vi klarer å redusere behovet for privat bilhold. | Oppstrøms | Kort |
| Potensiell negativ påvirkning | Ressurstilførsel og ressursbruk | Potensiell negativ påvirkning gjennom bruk av materialer i oppstrøms verdikjede. | Oppstrøms | Kort |
| Potensiell negativ påvirkning | Avfall | Negativ påvirkning gjennom årlig bytte av dekk. | Oppstrøms | Kort |
E5: Sirkulærøkonomi
Ruter arbeider systematisk med sirkulære prinsipper for å redusere klima- og miljøpåvirkningen fra både produksjon og drift av kollektivtilbudet. Blant annet ved å forlenge levetiden på materiell og redusere ressursbruk og avfall.
Påvirkninger, risikoer og muligheter
Ressursbelastningen er lavere for reiser i kollektivtransporten enn for privatbilisme, men tilbudet vårt er også en kilde til negative påvirkninger som vi arbeider for å redusere gjennom sirkularitet.
Som innkjøper av transporttjenester har Ruter mulighet til å stille krav til sekularitet i forbindelse med drift av tjenestene, produksjon av utstyr og gjenbruk eller resirkulering av brukt materiell.
Policyer og styrende dokumenter
I 2025 utarbeidet Ruter en miljøpolicy. Innen sirkulærøkonomi har vi følgende ambisjon:
«Vi skal fremme sirkulære prinsipper. Det innebærer å utforske og gjennomføre tiltak for livsforlengelse, samt gjenbruk og resirkulering – slik at avfall og bruk av jomfruelige materialer reduseres.»
Tiltak og ressurser
I 2025 har Ruter jobbet videre med å inkludere sirkulærkonomiske hensyn i anskaffelser.
Strategiske anskaffelser
Ruters viktigste virkemiddel er anbud, der vi premierer gode klima- og miljøtiltak.
I anskaffelsen Transporttjenester Follo 2025, som har en årlig verdi på 496 millioner kroner, ble miljømessige egenskaper vektet 25 %.
I konkurranser om transporttjenester (storbuss) krever vi at operatøren er sertifisert etter ISO 14001 (miljøledelse) og ISO 39001 (trafikksikkerhet).
I tillegg legger vi vekt på følgende forhold i tilbudsutlysningene:
- Trafikksikker og skånsom kjørestil, som reduserer antall hendelser og ulykker, samtidig som det gir mindre behov for reservedeler, reparasjoner og dekkskift.
- Minst mulig tomkjøring, for å redusere slitasje på veibane, dekk og kjøretøy.
- For bussmateriell krever vi livssyklusanalyser og belønner tiltak for redusert dekkslitasje, tilrettelegging for regummiering, medlemskap i Norsk Dekkretur, gode rutiner for batteriomsorg for å sikre lengst mulig batteriliv og gjenbruk av batterier.
- I anleggsdrift belønnes tiltak som reduserer avfallsmengder og øker sorteringsgraden, samt tiltak som forebygger skader på installasjoner og materiell.
- Informasjon om innsatsfaktorer og operatørens vurderinger knyttet til viktige komponenter. Vi stiller krav til dokumentasjon av batteriets kjemiske sammensetning og begrunnelse for valg av batteritype.
- Tilrettelegging for materialgjenvinning gjennom krav om egenerklæring på at forordningene REACH (begrensning av farlige kjemikalier) og CLP (klassifisering og merking av kjemikalier) følges.
I forbindelse med oppstart av ny Follo-kontrakt i 2025, ble det etablert et nytt bussanlegg i Drøbak, med stor vekt på bærekraft og sirkularitet: Ved å bruke pukk og grus fra egen tomt og nabotomter, sparte vi frakt av om lag 27 500 kubikkmeter masser.
Livssyklusanalyser for kjøretøy og fartøy
Ruters tilbud driftes med busser, biler, trikker, T-banevogner og båter. Transportmidlene består i stor grad av fornybare materialer, som stål og aluminium, men også av materialer som ikke kan gjenbrukes, men kan brennes og brukes til energiproduksjon.
Livssyklusanalysene vi krever estimerer klima- og miljøfotavtrykket for bussene. Vi vil jobbe med å skaffe mer konkret kunnskap om hvordan råvarene og delkomponentene er fremstilt, og hvor stor andel gjenvunnet råvare som er benyttet i produksjonen.
Økt levetid for kontorutstyr
Ruter har også tatt grep i egen administrasjon for å redusere ressursfotavtrykket:
- Nye bærbare og stasjonære PC-er har høy kvalitet og kan enkelt repareres. Derfor er levetiden økt fra tre til minst fem år.
- Levetiden for mobiltelefoner er også forlenget, fra to til minst fire år
Utrangert materiell
Hva skjer med brukte batterier?
Ruter stiller krav om at operatørene skal ha en plan for hvordan elbussenes batterier skal håndteres, slik at de får best mulig ytelse og lengst mulig levetid.
Ruter stiller også krav om at operatøren skal legge ved en plan for gjenbruk av batterier i batteribanker eller lignende løsninger for batterier som ikke lenger har tilstrekkelig kapasitet til å drive en buss. Målet er å utnytte batterienes fulle levetid.
Hva skjer med brukte busser?
Operatørene eier selv bussene som brukes i Ruters tilbud. Ruter stiller ikke direkte krav til vedlikehold, men kontraktsbestemmelsene påvirker likevel hvordan bussene vedlikeholdes.
Eksempler er gebyrer for innstilte avganger og Ruters krav om at bussene skal være rene og fri for skade og mangler både inn- og utvendig.
Bussenes levetid er som regel lengre enn kontraktsperioden, og påvirkes av flere faktorer – som type trafikk, hvor mye bussen brukes, drivlinje samt vedlikehold og renhold.
Regionbusser slites generelt mindre enn bybussene i Oslo, som brukes mer intensivt og derfor kan ha lavere restverdi ved kontraktens slutt.
Ruters konkurransegrunnlag krever ikke eksplisitt at bussene skal være nye ved oppstart av kontraktene, og i kortere kontrakter har Ruter faktisk stilt krav om overføring av materiell – det vil si brukte busser. Vanligvis leveres nye busser ved kontraktens start, av flere grunner:
• Ruters mål om et utslippsfritt tilbud betyr at brukte dieselbusser ikke kan brukes.
• Eldre busser tilfredsstiller ikke krav til fysisk sikring av førerplassen.
• Eldre busser er ikke universelt utformet.
Det er et stort annenhåndsmarked for busser i mange land, og operatørene selger bussene videre etter kontraktslutt – eller bruker dem selv i andre kontrakter.
Hva skjer med brukte dekk?
Det er operatørens ansvar å sikre at bussene er utstyrt med gode vinterdekk. Dekkvaliteten påvirker bussens veigrep samt energiforbruk, støy og mikroplastlekkasje.
Myk gummi har best veigrep om vinteren, men slites fortere og er mer energikrevende enn dekk med stivere gummi.
Ruter stiller krav om at operatør gjør tiltak for å forhindre unødig dekkslitasje, og at dekkstammene kan regummieres. Ruter krever også at dekkene skal tåle sideveis slitasje mot kantstein på holdeplassene.
Operatørene må kunne dokumentere avfallshåndtering gjennom medlemskap i Norsk Dekkretur – det eneste godkjente innsamlings- og gjenvinningssystemet for kasserte dekk – eller egne gjenvinnings- og rapporteringsløsninger.
Ifølge årsrapporten til Norsk Dekkretur for 2025, gikk 70 % av gjenvunne dekk til energigjenvinning og 30 % til materialgjenvinning. Mesteparten av energigjenvinningen er ved bruk av dekk-klipp som energikilde til sementproduksjon i Tyrkia og Marokko.