Policy for personvern og tilhørende informasjonssikkerhet sikrer at vi behandler personopplysninger i tråd med gjeldende regler.
Policyen gjelder for alle Ruter har registrert opplysninger om.
Den er gyldig for alle Ruters ansatte, Ruters styre og innleide konsulenter.

Policyen legger til grunn de grunnleggende prinsippene for behandling av personvernopplysninger, slik det framgår av GDPR-artikkel 5 (1). Policyen inneholder en rekke underliggende instrukser og maler. Vi har også personvernerklæringer.

I Ruter er det kundesenteret som behandler mest personopplysninger. Her er policyer, prosedyrer og rutiner for personvern konkretisert med eksempler som er spesielt relevante for kundehenvendelser.

I 2025 etablerte Ruter en policy for trafikksikkerhet.

Policyen beskriver hvordan Ruter arbeider for å sikre transporttjenester blant trafikanter under direkte påvirkning av Ruters transporttjenester.

Policyen legger føringer for hvordan Ruter skal jobbe med trafikksikkerhet:

1. Inkludere trafikksikkerhet i planlegging, anskaffelse og oppfølging av Ruters tilbud.
   
2. Stille tydelige og målbare krav i alle kontrakter, og følger opp at kravene etterleves.
   
3. Basere tiltak og prioriteringer på forskning, operatørenes tilbakemeldinger og andre data og kunnskap om hva som gir resultater.
   
4. Vektlegger trafikksikkerhet i planlegging av mobilitetstilbudet og har dialog med viktige interessenter – som veieier, veiholder, operatører, kunder, planmyndigheter, kommuner og fylkeskommuner.

Ruters strategi er førende for arbeidet med sosial inkludering. Visjonen er å skape bærekraftig bevegelsesfrihet – for alle.

Det betyr at alle skal kunne leve sine liv ved enkelt og komfortabelt å ha mulighet til å reise dit de vil, når de vil, uavhengig av den enkeltes forutsetninger.

Universell utforming av stoppesteder og kjøretøy er sentralt for å sikre sosial inkludering. For kjøretøy stiller Ruter krav i kontraktene som sikrer universell utforming. For stoppesteder har vi utarbeidet veiledere som ivaretar universell utforming når det etableres nye stoppesteder.

For at Ruter skal være godt rustet til å sikre korrekt bruk av personopplysninger om ansatte og kunder, etablerte vi i 2025 en ny avdeling: Strategisk teknologiledelse.

Avdelingen har ansvar for informasjonssikkerhet, og omfatter to nye stillinger for henholdsvis informasjonssikkerhet og cybersikkerhet. I tillegg er personvernombudrollen lagt her, noe som løsriver den fra juridisk avdeling og dermed sikrer uavhengighet i rollen.

Juridiske tjenester samarbeider med Strategisk teknologiledelse, og har ansvaret for å gjøre forhåndsvurderinger av om Ruter oppfyller de ulike kravene i personopplysningsloven og GDPR.

I forbindelse med at Ruter etablerte en policy for trafikksikkerhet, satte vi også ned et tverrfaglig trafikksikkerhetsråd med representanter fra relevante avdelinger. Rådet skal koordinere, sikre erfaringsdeling og utvikling av trafikksikkerhetsarbeidet på tvers av organisasjonen, og skal involveres i prosessene for anskaffelse av transporttjenester. Vi etablerte også en ny rolle, koordinator trafikksikkerhet, som administrerer rådet. Rådet ledes av plandirektør.

I tillegg bidrar Ruter til utvikling av trafikksikkerhet gjennom samarbeid og deltagelse på konferanser. Oslo trafikksikkerhetsutvalg (OTU) og Kollektivtrafikkforeningen er viktige samarbeidsarenaer, samt konferansen Busworld i Brussel, hvor vi deler innsikt og gir råd.

Busser som er trafikksikre og universelt utformede er sentralt for arbeidet med trafikksikkerhet og sosial inkludering, derfor stiller Ruter omfattende krav i kontraktene. I tillegg belønner vi ytterligere passive og aktive trafikksikkerhetstiltak, samt tiltak som sikrer mer tilgjengelige busser.

Eksempler på krav om trafikksikkerhet og universell utforming i Follo-kontrakten (oppstart i 2025):

• Operatører skal være sertifisert etter trafikksikkerhetsstandarden ISO 39001. Standarden er et verktøy for å bygge sikkerhetskultur i en virksomhet og beskriver konkret hva som kreves av et styringssystem for veitrafikksikkerhet.

• Fysisk kollisjonssikring (R29, R58, R66 og R93), som blant annet er en forsterket konstruksjon i front av bussen.

• Digitale speil, 360 graders kamera og blindsonevarsling.

• Utvendige og innvendige høyttalere for auditiv informasjon.

• Rampen skal være motorisert teleskoprampe, samt en manuell reserveløsning.

• Det skal være dørbelysning.

• Det skal være linje- og destinasjonsskilt foran på alle busser.

Universelt utformede holdeplasser er viktig for at alle kunder skal kunne reise kollektivt og delta i samfunnet. 13 % av holdeplassene i Oslo er definert som tilgjengelige og 4 % av holdeplassene i Akershus.

I 2025 ble fire T-banestasjoner oppgradert til bedre tilgjengelighet: Majorstuen, Nationaltheatret, Stortinget og Jernbanetorget.

Les mer her om arbeidet vi har gjort for bedre tilgjengelighet på stoppesteder:

–> Les mer om investeringer i kolletivtransporten i 2025

Vi etablerte også mer belysning på holdeplasser, spesielt i Akershus, for at kundene skal følge seg tryggere når de bruker Ruters tilbud.

I 2025 tok Ruter initiativ til en teknisk sikkerhetsundersøkelse av to elbusser for å undersøke sårbarheten av blant annet kundedata.

–> Les mer om undersøkelsen

Et universelt utformet transportmiddel handler også om tilgjengelig informasjon i ulike kanaler. Når det er endring på en trase opplyses dette på skjermen, men i 2025 innførte vi også auditiv annonsering. Det gjøres ved at avviksmeldinger tilknyttet delinnstillinger annonseres over høyttaleranlegget.

I 2025 startet et stort implementeringsløp med å bytte til nye skjermer på holdeplasser – med bedre lesbarhet og langt bedre skjermlesningsteknologi:

• 248 skjermer på holdeplasser ble erstattet (5 monitoer, 230 bjelker og 13 søyler).

De fleste skjermene er satt opp i Oslo, men noen få i Akershus, f.eks. på Olavsgaard og Bekkestua.

Den viktige Ruter-appen

Ruter-appen er viktig for kundeopplevelsen. Vi jobber kontinuerlig med videreutvikling for å sikre god tilgjengelighet i appen, både i henhold til krav fra WCAG (Web Content Accessibility Guidelines) og basert på tilbakemeldinger fra brukerne.

I 2025 har vi gjort store forbedringer i brukergrensesnittet på iOS og Android, noe som har gjort det mulig å støtte liggende visning (landskapsmodus) og enda større tekst. IOS har fått bedre støtte for en rekke tilgjengelighetsfunksjoner – som halvfet tekst, økt kontrast og redusert gjennomsiktighet.

Vi har også endret på måten vi jobber med tilgjengelighet på i appen og på nettsiden, så vi i større grad kan oppdatere tilgjengelighetserklæringene og fikse feil fortløpende. Vi har en mye bedre beskrivelse av bruddene, det er også nå enklere for oss å fikse dem.

Digitalt utenforskap

Digitalt utenforskap er et prioritert område for Ruter. I vårt veikart mot 2028 har vi satt som mål å redusere digitalt utenforskap. I 2025 gjennomførte vi derfor en undersøkelse for å få en helhetlig og grundig forståelse av hvordan dette påvirker kundene våre.

Funnene har vært et viktig grunnlag i arbeidet med å utvikle et målbilde for kunder som ikke kan eller ønsker å bruke digitale tjenester. Målbildet ferdigstilles i første kvartal 2026, og i løpet av året vil vi identifisere konkrete tiltak for å nå det.

For å gjøre det enklere for kundene å komme i gang med Ruter-appen, har vi laget egne veiledere som ligger på Ruter.no. Per nå har vi veileder for hvordan komme i gang med Ruter-appen, hvordan kjøpe billett og hvordan planlegge en reise gjennom appen.

Veiledningene er laget i samarbeid med selskapet Kakadu, som er eksperter på enkle veiledninger for digitale tjenester. De er testet av Seniornett, som sier: «Dette gjør det mulig å øve hjemme i ro og mak før man skal ut og reise».

For å sikre sosial inkludering i Ruters område, har vi som mål at det skal bli en del av vår forretningskultur å tenke på alle kundegrupper når vi utvikler kollektivtilbudet.

Vårt viktigste verktøy for å øke bevisstheten rundt dette, er kurskonseptet «Mind the Gap», som gjennomføres av selskapet Ekskurs med sine funkisveiledere. Siden 2020 har størstedelen av Ruters ansatte vært gjennom kurset og siden 2024 er dette en del av programmet Ruters nyansatte skal gjennom.

I 2025 tok vi dette enda et skritt videre, til sjåførene. Vi gjennomførte en pilot med 160 sjåfører, for å vurdere om «Mind the Gap» bør integreres i opplæringen og kompetanseutviklingen for sjåfører.

Tilbakemelding fra sjåførene var veldig positiv. Sjåførene melder om bedre forståelse for hvordan funksjonsnedsettelser påvirker kundenes reiseopplevelse.

Sjåførene har gjennom kurset opplevd økt trygghet og kommunikasjon i møte med kunder med funksjonsvariasjoner, og hvor viktig deres rolle som sjåfør er for kundeopplevelsen i kollektivtrafikken.

Av mange tilbakemeldinger fremstår utsagnet «dette kurset bør alle mine kolleger delta på» som mest konkret anbefaling fra sjåførene. Ruter vurderer å videreføre «Mind the Gap» for sjåfører i 2026.