Fornebubanen

Fornebubanen er en planlagt T-banestrekning fra Majorstuen til Fornebu senter. Denne forbindelsen knytter Fornebu i Bærum til Oslos T-banenett via Lysaker og Skøyen til Majorstuen.

En effektiv avlasting for veinettet

For Oslo og Akershus er satsing på kollektivtrafikk helt avgjørende for å møte den forventede befolkningsveksten. Når Fornebubanen står ferdig vil den være en effektiv avlasting av veinettet inn til, og gjennom Oslo. Fornebubanen åpner også for byutvikling langs T-banen med ny stasjon på Vækerø og en videre utvikling av kollektivknutepunktene Lysaker og Skøyen der det fra før finnes overgang mellom trikk, buss og tog.

Linjekart over fremtidens T-baneløsning der Fornebu knyttes til T-banenettet. Illustrasjon.

Illustrasjonen viser et fremtidsbilde av dagens T-baneløsning der Fornebu knyttes til T-banenettet med to avganger i kvarteret, omtrent hvert 7. minutt. Linjekartet er hentet fra K2012, Ruters strategiske kollektivtrafikkplan 2012 - 2060.

Trasé

I Bærum starter Fornebubanen ved Fornebu senter, og har deretter to stasjoner på Fornebulandet før Lysaker stasjon. Strekningen i Bærum er ca. 3,1 km lang, og refereres i plandokumentene som Parsell 1. Etter Lysaker går banen inn i Oslo, og får stasjon ved Vækerø og Skøyen før Majorstuen. Ved Majorstuen føres Fornebubanen inn på dagens T-banenett, slik at togene kan fortsette mot sentrum i eksisterende Sentrumstunnel. Denne strekningen har i plandokumentene betegnelsen Parsell 2.

Trasekart som viser regulert strekning for Fornebubanen. (Den såkalte Volvatsvingen er regulert, men ikke vedtatt bygget).

Stasjoner i Bærum

  • Fornebu senter–Flytårnet 1000m 2 min
  • Flytårnet–Arena 900m 1 min
  • Arena–Lysaker 1050m 2 min

Stasjoner i Oslo

  • Lysaker–Vækerø 1350m 2 min
  • Vækerø–Skøyen 1250m 2 min
  • Skøyen–Majorstuen 2600m 3 min

Total trasélengde fra Fornebu senter–Majorstuen: 8150 meter, på 12 minutter.

Mobilitet

Osloregionen er forventet å vokse kraftig i årene som kommer. Det er derfor av stor samfunnsmessig betydning å sikre god mobilitet mellom boliger og arbeidsplasser i regionen samtidig som det er et mål å at den fremtidige motoriserte trafikkveksten skal tas kollektivt. Fornebubanen er et viktig prosjekt for å sikre at disse målene oppnås.

Illustrasjonene under viser hvordan en Fornebubane som er koblet på dagens T-banenett øker mobilitet i hele Oslo-området i forhold til dagens bussnett.

Med buss

mobilitet med buss. bilde

 

Med bane

mobilitet med bane. bilde


Kapasitet

Med dagens bussløsning til Fornebu har Ruter kapasitet til å frakte 3000 mennesker i timen til. Til sammenligning kan et 6-vogns T-banetog med 8 avganger i timen frakte 6400 mennesker per time.

Passasjergrunnlag

På Fornebu planlegges det mellom 20 000 og 25 000 arbeidsplasser, samtidig som det i dag jobber 17 000 mennesker på Lysaker. I dagens kommunedelplanen for Bærum kommune, er det lagt opp til å bygge 6000 boliger på Fornebu. I forbindelse med revidering av kommunedelplanen er det foreslått å øke antall boliger til 9000-11000. Les mer på Bærum kommunes hjemmesider.

Finansiering

Kostnadsanslaget for Fornebubanen er per 2014 estimert til rundt 10 milliarder kroner. Et mer presist kostnadsanslag vil foreligge etter at forprosjekteringen er avsluttet. Etter planen legges det opp til en finansiering mellom bymiljøavtaler, Oslopakke 3 midler og grunneierbidrag. Det er Akershus fylkeskommune sammen med Oslo kommune som er ansvarlige for å finne finansiering av Fornebubanen.

Hvor langt er arbeidet kommet?

Fornebubanen er delt inn i to parseller der parsell 1 ligger i Bærum kommune og parsell 2 ligger i Oslo kommune. Reguleringsplanen for parsell 1 på strekningen fra Fornebu senter frem til Lysaker stasjon ble godkjent av Bærum kommune i juni 2015, mens reguleringsplan for selve Lysaker stasjon ble godkjent av Bærum kommune 27 april 2016.

Reguleringsplanen for parsell 2 ble oversendt Oslo kommune 11. november, og skal nå behandles på administrativt nivå i Oslo før den sendes ut til offentlig høring, deretter gjenstår behandling av kommentarer etter høring, eventuelle justeringer, og til slutt godkjenning av reguleringsplanen. Etter at reguleringsplanene er godkjent, må det lages et forprosjekt med endelig kostnadsanslag som så skal gjennom en kvalitetssikring. Deretter må det utarbeides byggeplan og anbudsgrunnlag for entreprenør.

Se nettsidene til Oslo kommune for dokumentene til plansaksbehandlingen