Lambertseter gård
På 1600-tallet fikk gården navnet Lambertseter, oppkalt etter bonden Lambert som drev gården fra 1611 til 1641. I dag eies gården av Oslo kommune, og våningshuset fra 1825 står fortsatt på adressen Langbølgen 2C. Området rundt gården ble utbygget med borettslag i etterkrigstiden.
Marmorberget var det første borettslaget, og her startet innflyttingen i juli 1952. Lambertseter var også navnet på en administrativ bydel i Oslo kommune fra 1988 til 2004. I dag tilhører Lambertseter bydelen Nordstrand.
Ideell plassering for kringkasting
Da kringkastingen kom til Norge på begynnelsen av 1920-tallet, trengtes det kraftige sendere for å ta inn Europas mange stasjoner. Telegrafmyndighetene pekte ut lambertseterplatået, med sine 155 meter over havet som et passende sted for slike sendere.
Kringkastingsstasjonen på Lambertseter sto ferdig i 1929, tegnet i en nyfunkisstil av Thorvald Astrup. Mastene til stasjonen var 150 meter høye og var Nord-Europas sterkeste sendere frem til 1954, da Kløfta-mastene sto ferdige.
Lambertseterbanen
Lambertseterbanen åpnet i 1957. Den var innlemmet i byens linjenett, og ble da kjørt med trikk istedenfor T-bane slik den gjør i dag. Banen var først kombinert med Kjelsås-trikken, men fikk Jernbanetorget som endeholdeplass fra 1960. I 1966 ble Lambertseterbanen lagt om til T-bane. Banen hadde tidligere fungert som en avgreining fra Østensjøbanen ved Høyenhall, men etter ombyggingen til T-bane ble avgreiningen lagt til etter Helsfyr.
I 1992 ble Lambertseterbanen den første banestrekningen som ble koblet sammen med en vestlig linje på Stortinget T-banestasjon. Gradvis utover på 90-tallet ble også de øvrige T-banelinjene i Oslo koblet sammen. Strekningen fra Stortinget til Bergkrystallen er 10,5 kilometer lang og har 15 stasjoner, fem av dem i tunnel.
Bilder og filmer på andre nettsteder
Se flere bilder på digitaltmuseum.no
Se filmen "Nye forstadsbaner i Oslo, 1958" på youtube.com
Se filmen "Oslos nye bydeler, 1958" på youtube.com
Kilder
Lambertseter på lokalhistoriewiki.org
E. Opsahl og I. Sekne: Fra bønder til blokker (1993, 2. opplag 2023. Oslo: Søndre Aker historielag.)