Året 2025 stilte store krav til alle deler av kollektivtrafikken, men viste samtidig styrken i samspillet mellom operatører, etater, eiere og Ruter. Et utfordrende driftsår med store avvik, endrede reisevaner og strammere økonomiske rammer, satte premissene for ambisjonsnivå og måloppnåelse. Styret er glad for å se at Ruter leverte et attraktivt og pålitelig mobilitetstilbud gjennom året til tross for store driftsavvik tilknyttet moderniseringsprosjektet for T-banen (T-baneløftet).

Resultatene i 2025 viser at arbeidet og investeringene som har blitt lagt ned for å opprettholde attraktiviteten i tilbudet, gir verdi over tid. Etter en krevende vinter i 2024 ser styret med tilfredshet at de systematiske forbedringene innen beredskap, materielltilgjengelighet, samhandling med operatører og målrettet kommunikasjon, har hatt god effekt. I slutten av mars startet arbeidet med det store T-baneløftet, et av de mest omfattende moderniseringsprosjektene i kollektivtrafikken i nyere tid. Selv med omfattende stengninger og krevende anleggsperioder ble tilbudet opprettholdt med gode erstatningsløsninger, og kundeinformasjonen ble styrket gjennom tydeligere budskap og mer presis varsling. Styret vurderer håndteringen av prosjektet som et tydelig uttrykk for god gjennomføringsevne og koordinering mellom aktørene i transportsystemet. Her vil styret berømme alle involverte parter, og spesielt Sporveien, Fornebuetaten, Bymiljøetaten og Ruter. Takket være det gode samarbeidet, har kundene opplevd et stabilt og forutsigbart tilbud, selv i perioder med høyt press på infrastrukturen.

Kollektivtransporten har opplevd kraftig kostnadsvekst de senere årene, langt utover den generelle inflasjonen i samfunnet. Innfasing av ny infrastruktur, nytt materiell og ny driftsplan i tilknytning til T-baneløftet, forsterker kostnadsveksten. For å styrke Ruters økonomiske handlingsrom, vedtok styret i slutten av 2024 å etablere et effektiviseringsprogram. Gjennom 2025 har selskapet jobbet bredt og involvert sine medarbeidere med kartlegging, analyse, utarbeidelse av veikart og business case for prioriterte tiltak. Programmet, som omfatter hele Ruter og Tet Digital AS (Tet), er nå godt inne i implementeringsfasen. Ambisjonen er å realisere årlige besparelser tilsvarende 300 mill. kroner fra 2027. Styret er tilfreds med at arbeidet har gitt synlige effekter allerede i 2025, og at det i budsjettet for 2026 er innarbeidet 215 mill. kroner i samlet effektivisering for Ruter og Tet.

Parallelt med avvikshåndtering og effektivisering, fortsatte selskapets innovasjonsarbeid. Bestillingstransporttjenesten «Hent» ble utvidet til nye områder, selvkjøringspiloten i Groruddalen og søndre Lørenskog åpnet for publikum og ny samkjøringspilot ble lansert mot slutten av året. Ruter tester og utvikler nye løsninger slik at de i kombinasjon med det rutesatte tilbudet kan utgjøre et smartere transportsystem med personaliserte reiseforslag. Slik kan Ruter ta markedsandeler fra privatbilen og realisere visjonen om bærekraftig bevegelsesfrihet.

Sikkerhet og beredskap har gått igjen som hovedtema i styrets arbeid i 2025. Geopolitisk uro, økende digital kriminalitet, mer komplekse verdikjeder og et skjerpet nasjonalt fokus på totalberedskap, har gjort transportsektoren til en mer utsatt del av samfunnskritisk infrastruktur. Ruter har jobbet målrettet med ytterligere integrering av sikkerhet og beredskap i styring, anskaffelser og operasjon. I Etterretnings- og sikkerhetstjenesten sin årlig trusselvurdering trakk Nasjonal sikkerhetsmyndighet frem Ruter som en foregangsvirksomhet for forebyggende sikkerhetsarbeid.

Styrket fundament for fremtidens mobilitet

Ruter skal bidra til nullvekst i biltrafikken og støtte opp under klima- og samferdselsmål for Oslo og Akershus, ved å gjøre det enklere for flere å velge grønne reiser. Et helhetlig og bærekraftig kollektivtilbud skal realiseres gjennom å styrke dagens tilbud, utvikle sømløse mobilitetstjenester og integrere delt, selvkjørende bestillingstransport som et reelt alternativ til privatbil. Samtidig er det en erkjennelse at Ruter opererer i et krevende landskap der måloppnåelse krever helhetlig virkemiddelbruk på tvers av mobilitetsløsninger, prising, bilrestriktive tiltak og areal- og infrastrukturutvikling.

Markedsandelen for grønne reiser holder seg stabil gjennom 2025 og endte på 55 %, ett prosentpoeng over målsatt nivå. Trafikkutvikling kollektiv hadde en begrenset vekst på 0,9 %. Gjennom moderniseringsprosjektet for T-banen (T-baneløftet) ble reisemønstrene til flere hundretusen reisende påvirket, og dette dempet det totale reisevolumet. Byindeksen, som er måleparameteret for nullvekstmålet, viser en økning i antall bilreiser i Oslo og Akershus på 2,7 % fra 2024 til 2025. Høyt nybilsalg og stort innslag av økonomisk gunstige elbiler, kombinert med mangel på nye bilrestriktive tiltak, utfordrer målet om nullvekst og redusert markedsandel for biltrafikken.

Det er gledelig å se at Ruters omdømme og kundetilfredshet styrket seg gjennom året, selv i et utfordrende driftsår med store og langvarige avvik. Omdømmeindeksen er fortsatt under målsatt nivå, men har økt med fem poeng fra 2024. Stabil vinterdrift, godt håndtert T-baneavvik, målrettet innovasjon og tydeligere kommunikasjon har bidratt til å styrke publikums tillit til kollektivsystemet. Det er også positivt at den opplevde tilretteleggingen for funksjonshemmede endte på 41, to poeng høyere enn i 2024 og nært opp til måltallet på 42.

Styret merker seg at måltallet for andel betalende passasjerer ikke er nådd. Med en betalingsandel på 90,6 % ble nesten én av ti reiser gjennomført uten gyldig billett. Kollektivtrafikk er et viktig fellesskapsgode, og alle billettinntekter går tilbake til finansiering av kollektivtilbudet. Gjennom 2025 har det blitt jobbet målrettet med tiltak for å styrke betalingsandelen. Ansettelse av støttekontrollører som muliggjør tilbakeholdelsesrett ved kontroll, er ett av flere implementerte tiltak. Styret understreker viktigheten av at arbeidet med å løfte betalingsandelen videreføres.

150 år med kollektivtrafikk – en feiring av brobygging

I 2025 feiret kollektivtrafikken i Oslo sitt 150‑årsjubileum. Markeringen løftet frem kollektivtrafikkens rolle som brobygger gjennom generasjoner – en tjeneste som binder regionen sammen, skaper tilgang til arbeid, utdanning og kultur, og bygger fellesskap på tvers av sosiale, geografiske og økonomiske skillelinjer. Jubileet ga anledning til å synliggjøre hvordan kollektivtrafikken har formet hovedstadsregionens utvikling, og hvorfor kollektivtrafikken fortsatt er et viktig samfunnsoppdrag. Ruter markerte jubileet i samarbeid med operatørene, Sporveien, kulturinstitusjoner og historiske fagmiljøer. H.K.H. Kronprins Haakon deltok på markeringen med besøkt på Ryen T-baneverksted, T-banetur til Majorstuen og markering av det siste gjennomslaget i Fornebubanens tunnel. Vi håper at feiringen bidro til å skape stolthet og fremheve kollektivtrafikkens betydning i en moderne, bærekraftig storby.

T-baneløftet – godt samarbeid sikrer langsiktige gevinster

T‑baneløftet utgjør et sentralt fundament for et mer fremtidsrettet og kapasitetssterkt kollektivsystem i hovedstadsområdet. Prosjektet er det største moderniseringsprosjektet på T‑banen i Oslo på flere tiår, og har preget både driften og kundehverdagen gjennom 2025. Prosjektet består av tre hovedelementer: oppgraderingen av Majorstuen stasjon, klargjøring for Fornebubanen og innføringen av nytt signal‑ og sikringssystem (CBTC). Arbeidet har medført betydelige avvik, blant annet stengningen mellom Borgen og Majorstuen i perioden mars–november 2025.

Godt planlagt og målrettet kundekommunikasjon har bidratt til styrket omdømme gjennom perioden. Det gode arbeidet sikret Fornebubanen, Sporveien og Ruter sølvmedalje i kategorien «Årets kommunikasjonskampanje» da Kommunikasjonsprisen 2026 ble delt ut. Prosjektet fortsetter inn i 2026 med testperiode for signalsystemet og videre arbeid i Ringen området. T-baneløftet vil på sikt gi et mer robust og kapasitetssterkt T-banenett med flere avganger, bedre regularitet og forbedret informasjon og sikkerhet. Styret har tillit til at Ruter har etablert robuste prosesser for å sikre kvalitet og forutsigbarhet også i de kommende fasene.

Tet Digital AS styrket partnerskapsmodellen i 2025

Tet har i 2025 tatt nye og viktige steg på veien mot å bli en leverandør av digital infrastruktur og tjenester for fremtidens mobilitet. Selskapet har levert stabile og sentrale digitale mobilitetstjenester; blant annet reisesøk, billettkjøp, sanntid og kundesystemer, samtidig som bruken av plattformen har økt betydelig.

Partnerskapsmodellen har blitt styrket med Vestland fylkeskommune (Skyss) og Agder Kollektivtrafikk (AKT) inne som nye eiere og at Østfold Kollektivtrafikk (ØKT) har besluttet å bli medeier. Tet har levert enkelttjenester til Skyss allerede i 2025, og store deler av produktporteføljen er klargjort for utrulling i 2026. Det er utviklet skalerbare løsninger for Hent og dynamisk mobilitet, som nå er tilpasset leveranse også til andre eiere enn Ruter. Selskapet har også utviklet felles APIer, nye kontroll- og kundeservicefunksjoner, samt forbedringer innen dataflyt, stabilitet og sikkerhet.

Parallelt med innovasjon, utvikling og «onboarding» av nye eiere, har Tet jobbet aktivt med kostnadseffektivisering. Dette gjennom tiltak som utfasing av eldre systemer, konvertering av konsulenter til faste ansatte og betydelige reduksjoner i skylagringskostnader. Tet spiller en viktig rolle i Ruters effektiviseringsprogram og ligger godt an til å nå målet om årlig kostnadsbesparelse på 170 mill. kroner fra 2027.

Det er gledelig at flere kollektivselskap har trådd inn på eiersiden i Tet og at flere er på vei inn. Dette muliggjør en mer bærekraftig finansierings- og utviklingsmodell, effektiv offentlig ressursmiddelbruk og legger til rette for både risikodeling og større skalaeffekter.

På vei mot et smartere transportsystem

Innovasjon og utvikling av kollektivtilbudet er en viktig del av Ruters rolle som administrasjonsselskap og målet om å øke markedsandelen av grønne reiser. Selskapet jobber mot å tilby et helhetlig tilbud av delte mobilitetsløsninger tilgjengelig i én digital plattform, hvor innbyggerne finner løsninger for sine mobilitetsbehov som gjør det enklere å leve uten egen bil. Målet: At alle skal reise sammen når de kan, og alene bare når de må.

I 2025 fortsatte Ruter å styrke sin rolle som en ledende aktør innen innovativ og fremtidsrettet mobilitet for Oslo- og Akershusregionen. Den app-baserte bestillingstjenesten «Hent» representerer en ny og mer fleksibel kollektivtransportform som gir kundene en nær dør-til-dør reiseopplevelse. Etter lanseringen høsten 2024 har «Hent» vokst videre gjennom 2025, blant annet med utvidelse til Kværnerbyen og en sterk kundetilfredshet på 84 %. Modellen fungerer som et viktig supplement til tradisjonell kollektivtrafikk, og er et strategisk ledd for å forberede overgangen til fremtidige autonome tjenester.

Pilotprosjektet med selvkjørende bestillingstransport i Groruddalen og søndre Lørenskog ble videreført og åpnet for publikumstesting i 2025. Her kan reisende bestille turer med autonome kjøretøy, og bli hentet og kjørt dit de vil innenfor et avgrenset område. Teknologien legger til rette for mer effektive og bærekraftige reiser. Testingen har vist lovende resultater, også under vinterlige forhold, med 73 % autonom kjøring i snitt. Ved utgangen av 2025 går prosjektet over i en ny fase, med nært forestående innføring av nye kjøretøy og app.

I november 2025 lanserte Ruter også en samkjøringspilot. Piloten skal teste om samkjøring i offentlig regi kan bli et fleksibelt, rimelig og bærekraftig supplement til kollektivtransporten, spesielt for pendlere som vanligvis kjører bil alene.

Hensynet til byutvikling, bærekraft og miljø tilsier at den offentlige transporten bør ta en aktiv rolle i utviklingen av slike autonome tjenester. Samlet sett representerer innovasjonsaktivitetene i 2025 et tydelig steg i retning av å utvikle et kollektivsystem som i større grad kan konkurrere med privatbilens fleksibilitet – både gjennom ny teknologi, nye tjenester og nye måter å møte kundenes mobilitetsbehov på. Styret vil følge dette arbeidet tett framover.

Ruter arbeider for et bærekraftig kollektivtilbud

Ruter har tidligere rapportert etter GRI-standarden, men fra 2025 vil selskapets bærekraftrapportering følge den forenklede standarden «European Sustainability Reporting Standard” (ESRS), som er en del av rammeverket til CSRD. Ruter er per i dag ikke rapporteringspliktig etter CSRD, men vurderer ESRS som det mest relevante og dekkende rammeverket for selskapets bærekraftrapportering. Det henvises til årsrapportens bærekraftskapittel for en fullstendig bærekraftrapportering for både Ruter As og Tet Digital AS.

Ruter har definert 10 vesentlige bærekraft-temaer som vil brukes som grunnlag for bærekraftrapportering og forbedringsarbeid. Innenfor kategorien Miljø ser man på klimaendringer, forurensning, biodiversitet og økosystemer og ressursbruk og sirkulær økonomi. Innenfor kategorien Sosiale forhold inngår temaene egen arbeidsstyrke, arbeidere i verdikjeden, berørte lokalsamfunn og forbruker og sluttbruker. Den tredje kategorien og temaet er Forretningsatferd.

Ruters viktigste positive påvirkning er å fremme et helhetlig og bærekraftig mobilitetssystem som støtter fysisk aktivitet, sosial samhandling og en mer sammenhengende og klimavennlig region. Klima- og miljøbelastningen er lavere for reiser med kollektivtransport enn for privatbilreiser. Samtidig er kollektivtilbudet også en kilde til negative påvirkninger som det kontinuerlig jobbes for å redusere. Påvirkning på ytre miljø kan forekomme langs hele verdikjeden. Utvinning og produksjon av råmateriale og innsatsfaktorer kan føre til forurensning, klimagassutslipp og naturpåvirkning. Selve driften av tilbudet kan ha negativ påvirkning på ytre miljø.

Over det siste tiåret har Ruter jobbet med eiere, operatører og leverandører for å gjøre kollektivtilbudet i Oslo og Akershus utslippsfritt. Ved utgangen av 2025 var 69,4 % av all kjøring utslippsfri, tilsvarende nivå i 2024 var 57,3 %.Oppstart av nytt Follo anbud med nye utslippsfrie busser samt nye utslippsfrie busser i Oslo sørost, har bidratt til å løfte nivået for utslippsfri drift. Tilnærmet 100 % av bussene i Oslo er nå utslippsfrie og i Akershus er man i rute med å bli utslippsfrie i løpet av 2030, som er målet Fylkesrådet legger til grunn.

Ruters styre vedtok i 2025 selskapets vitenskapsbaserte klimamål i tråd med å begrense global oppvarming til 1,5 C. Disse målene er nå validert av Science Based Targets initiative (SBTi).

Ruter har en stor bevissthet rundt sine verdikjeder, og er opptatt av å stille spørsmål knyttet til vurderinger om menneskerettigheter og arbeidsvilkår. Åpenhetsloven forplikter Ruter til å utføre aktsomhetsvurderinger for å påse at selskapet selv, selskapets leverandører og forretningspartnere fremmer respekt for grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold. Dette er en forpliktelse Ruter har og skal ha fokus både i egen virksomhet, i anbudsprosesser og i oppfølging av kontraktene med leverandørene. Ruter vil løpende offentliggjøre en styresignert redegjørelse for aktsomhetsvurderingene på Ruters hjemmesider.

Sikkerhet, beredskap og Lion Cage: Kunnskap i praksis

Som en sentral samfunnsaktør med ansvar for mobilitet i hovedstadsområdet har Ruter en nøkkelrolle i å beskytte vår kritiske infrastruktur, sikre kontinuitet i kollektivtransporten og bidra til nasjonal beredskap. I 2025 har Ruter tatt betydelige steg for å styrke sikkerhet og beredskap på tvers av virksomheten. Arbeidet har vært mer systematisk og kunnskapsbasert enn tidligere, med oppdaterte trusselvurderinger, nye ROS-analyser og videreutvikling av beredskapsplanverk og organisering. Det etableres en alternativ fysisk lokasjon for å sikre styringsevne ved bortfall av hovedkontoret, bedre fysisk og digital sikring av ladeanlegg, og det er etablert et nytt operativt beredskapsledd for å styrke gjennomføringsevnen i krevende situasjoner. Samtidig er Ruter stadig tydeligere blitt trukket inn som aktør i totalberedskapen i hovedstadsområdet, som del av den sivile transportberedskapen og i dialog med myndigheter om evakuering, energiberedskap og samfunnskritisk mobilitet.

Et av årets viktigste innsiktsarbeider var Lion Cage-prosjektet, en teknisk sikkerhetsundersøkelse av to elbusser. Prosjektet avdekket sårbarheter knyttet til digital tilkobling, kommunikasjon og bruk av Over-The-Air-oppdateringer. Prosjektet har gitt konkret innsikt som legger premisser for Ruters videre arbeid med materiellstrategi, anbudskrav og sikkerhet i kjøretøyparken. Ruter har også tatt en aktiv rolle i å dele kunnskapen i bransjen via konferanser og fagfora.

Digital sikkerhet har vært et særskilt prioritert område i 2025, i lys av økende trusselaktivitet nasjonalt og internasjonalt. Tet Digital har gjennom året identifisert og lukket over 100 000 sårbarheter i produktporteføljen, samtidig som det er etablert nye rutiner for sårbarhetshåndtering, sikker utvikling og risikovurderinger i hvert produktteam. Arbeidet med å styrke motstandskraften mot cyberangrep inkluderer etablering av rammeverk for cyberhåndtering i beredskapsplanene, beredskapsvakt i Tet, og innføring av bedre styrings- og rapporteringsmekanismer for kritiske digitale tjenester.

Styret er opptatt av at Ruter i 2026 viderefører sin aktive posisjon innenfor sikkerhet og beredskap og fortsetter arbeidet med å bygge robusthet i en krevende tid.

Ruter gir effektiv kollektivtrafikk

Figuren under viser utviklingen i selskapets produksjonskostnader per driftsart for perioden 2020 til 2025. Tallene vises eksklusive tog, da produksjonskostnaden knyttet til tog ikke ligger inne i Ruters kostnadsbase. Pandemien bidro til høye kostnader per reise i 2020 og 2021. Fra 2021 nivået har det vært en positiv utvikling i kostnaden frem til 2024. Denne utviklingen er nå i ferd med å snu.

Ruter må akseptere høyere priser fremover for å sikre et bærekraftig og robust operatørmarked. Økte driftskostnader innenfor skinnegående kollektiv og overtakelse av ny infrastruktur og nytt materiell gir økte priser i kjøreavtalene med Sporveien. Rekonstruksjonen av Unibuss fortsetter å gi høyere kostnader knyttet til busstilbudet.

Ruters effektiviseringsprogram ble etablert ved inngangen til 2025, som en respons på forventninger om økte kostnader og redusert handlingsrom fremover. Programmet har så langt vært en suksess, med innarbeidet kostnadsbesparelse på 215 mill. kroner i budsjettet for 2026, målt mot budsjett 2025. De identifiserte tiltakene er i hovedsak knyttet til besparelser i Ruters internbudsjett og i Tet. For Ruters rutetilbud skal kontinuerlig optimalisering sikre et mer treffsikkert, effektivt og robust kollektivtilbud. Ved å bruke data og innsikt forbedres tilbudet løpende slik at kapasitet og frekvens tilpasses endrede reisemønstre og driftsbehov.

Virksomheten i 2025

Ruter As er et administrasjonsselskap for kollektivtrafikken i Oslo og Akershus, etablert 1.1.2008. Oslo kommune eier 60 % og Akershus fylkeskommune 40 % av aksjene i selskapet. Ruter As er lokalisert i Dronningens gate 40 i Oslo sentrum. Selskapets oppgave er å tilby et attraktivt og miljøvennlig mobilitetstilbud ved å utvikle, planlegge, bestille og markedsføre transporttilbudet i Oslo og Akershus. Ruter skal også utvikle nye innovative mobilitetsløsninger, med hovedformålet å redusere bruken av privatbil. Tjenestene som leveres skal svare til eiernes målsettinger og er basert på leveranseavtaler som er inngått med Oslo kommune og Akershus fylkeskommune.

Konsernet omfatter:

1. Ruter As (morselskap) – administrasjonsselskap for kollektivtransporten i Oslo og Akershus.
   
2. Tet Digital AS – 1. januar 2024 skilte Ruter ut sitt digitale utviklingsmiljø i et eget nytt selskap, Tet Digital As. I 2025 trådte flere kollektivselskap inn på eiersiden og selskapet eies nå av Ruter As med 78,5 %, Skyss (Vestland fylkeskommune) med 16,2 % og Agder Kollektivtrafikk (AKT) med 5,3 %. Selskapet holder til i Dronningensgate 40 i Oslo og har i tillegg et kontor i Kristiansand.

• Persveien Eiendom 1 AS og Persveien 23 AS – selskap med hovedformål å investere i og leie ut fast eiendom, med tanke på bussanlegg.
  
• Mindre selskaper uten vesentlig aktivitet.

Redegjørelse for årsregnskapet

Økonomisk resultat

Omsetningen i morselskapet Ruter As var på 13 879 mill. kroner i 2025. Det regnskapsmessige resultatet etter netto finansposter ble 153 mill. kroner mot et budsjettert resultat på minus 120 mill. kroner. Det positive avviket på ca. 2 % av totalomsetningen, skyldes i all hovedsak høyere billettinntekter, effekter av Ruters effektiviseringsprogram, spesielt innenfor digital tjenesteutvikling (Tet), avsatte midler til operatørleddet som i begrenset grad har blitt effektuert og høyere renteinntekter.

Bortfallet av billettinntekter som følge av pristiltak lik 543 mill. kroner ble dekket opp av økt tjenestesalg til Oslo kommune og Akershus fylkeskommune. Økte kostnader knyttet til rekonstruksjon av Unibuss og hasteanskaffelser har også medført et ekstraordinært finansieringsbehov i 2025 på 288 mill. kroner.

Konsernet hadde et resultat etter skattekostnad og minoritetens andel av resultatet på 156 mill. kroner.

Inntekter

Morselskapets samlede driftsinntekter var 13 879 mill. kroner, en økning på 7,7 % fra 2024. Tabellen under viser utviklingen av morselskapets driftsinntekter fra 2024 til 2025 på hovedpostnivå.

Ordinære billettinntekter utgjorde 5 352 mill. kroner. Dette gir en økning på 4 % sammenlignet med 2024, og utgjør 39 % av inntektene til selskapet.

Tjenestesalg til Oslo kommune og Akershus fylkeskommune sto i sum for 38,6 % av finansieringen av kollektivtrafikken i regionen. Legger en til driftsdelen av Oslopakke 3 og den statlige belønningsordningen, ble 50,1 % av kollektivtrafikken i regionen finansiert gjennom tjenestesalg og tilskudd. Tilsvarende tall for 2024 var 49,2 %.

Konsernets samlede driftsinntekter var på 13 788 mill. kroner.

Kostnader

De samlede driftskostnadene for morselskapet var på 13 840 mill. kroner, tilsvarende

en vekst på 8,1 % fra 2024. Tabellen under viser utviklingen av morselskapets driftskostnader fra 2024 til 2025 på hovedpostnivå.

I morselskapet utgjorde kostnader til kjøp av transporttjenester 9 815 mill. kroner i 2025. Dette er en økning på 9 % fra 2024 og utgjør en andel på 71 % av de totale driftskostnadene. Av disse kostnadene utgjorde busstjenester 5 259 mill. kroner, T-bane 2 145 mill. kroner, trikk 1 339 mill. kroner, båt 318 mill. kroner og bestillingstransport 754 mill. kroner.

Den vesentlige kostnadsøkningen fra 2024 er knyttet til buss og skinnegående. For buss har hasteanskaffelser, som en konsekvens av rekonstruksjonen av Unibuss, gitt høyere kostnader. I tillegg har planlagte driftsavvik, slik som T-baneløftet, gitt en vesentlig økning i kostnadene for avvikstransport. Den ekstraordinære kostnadsøkningen på buss er i all hovedsak kompensert gjennom tilsvarende økte inntekter. For skinnegående har prisene i kjøreavtalene med Sporveien økt vesentlig grunnet overtakelse av ny infrastruktur og nytt materiell.

«Drift av mobilitetstilbudet» er kostnader for å utvikle, planlegge, analysere, samordne, anskaffe og markedsføre kollektivtransporttilbudet. Kostnadsøkningen fra 2024 må ses i sammenheng med reduksjonen i kostnadsgruppen «Administrasjonskostnader». Fra 2024 til 2025 ble det gjennomført en omorganisering som flyttet kostnader mellom de to kostnadsgruppene. Det er derfor relevant å se på endringene fra 2024 i sum for de to, den viser en økning på 5 %. Foruten generell lønns- og prisvekst, er økningen knyttet til digital tjenesteutvikling innenfor reiseinformasjon og sanntid, bestillingstransport og kundeservice. En økning som delvis motsvares av tilsvarende inntektsøkning (lisens og administrativ tjenesteavtale). Budsjettet for 2025 la opp til en enda høyere kostnadsvekst, men gjennom effektiviseringsprogrammet har denne blitt dempet. Det forventes en reduksjon i nivået på kostnadene i «Drift av mobilitetstilbudet» og «Administrasjonskostnader» i årene som kommer.

Ruters administrasjonskostnader utgjorde 248 mill. kroner, 1,7 % av den totale kostnadsbasen. En administrasjonsandel på rundt 2 % over tid vurderes som rimelig sammenliknet med tilsvarende selskap (BDO «Effektivitet og økonomi i Ruter», 2018).

Konsernets samlede driftskostnader var på 13 744 mill. kroner. 

Likviditet og kontantstrøm

Likviditetsbeholdningen i morselskapet var på 1 909 mill. kroner per 31.12.2025, og består av midler i bank.

Netto endring i kontantstrøm var minus 93 mill. kroner. Avviket mellom Ruters driftsresultat og netto kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter henger blant annet sammen med redusert leverandørgjeld til operatørene og investeringer i immaterielle eiendeler og varige driftsmidler. Det er i 2025 investert 91 mill. kroner i nyutvikling innenfor digitale tjenester gjennom Tet og 51 mill. kroner i ny ladeinfrastruktur på bussanlegg.

Konsernets kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter er 100 mill. kroner mot morselskapets på 50 mill. kroner. Dette er knyttet til at Tet hadde en fordring på Ruter ved årsslutt 2024. Ved utgangen av 2025 er dette konsernmellomværende gjort opp.

Konsernets likviditetsbeholdning var på 2 030 mill. kroner ved utgangen av 2025.

Balansen

Totalkapitalen var ved utgangen av året på 2 933 mill. kroner i morselskapet og 3 067 mill. kroner i konsernet.

En oppsummering av eiendelssiden av balansen, og endringer fra 2024, kommer frem av tabellen under. Se Ruters årsregnskap med noter for ytterligere detaljer.

En oppsummering av egenkapitalen og gjelden i balansen, og endringer fra 2024, er presentert under.

Den kortsiktige gjelden består i hovedsak av ikke forfalt leverandørgjeld til operatørene på 663 mill. kroner, avsetninger mot operatørene, inkludert avtale med Vy på 489 mill. kroner, forhåndsbetalte billetter på 135 mill. kroner og ubenyttede tilskudd til øremerkede oppgaver på 210 mill. kroner. I hovedsak gjelder dette midler knyttet til Oslopakke 3 og belønningsordningen, som i hovedsak går til større prosjekter i skinnegående infrastruktur. En reduksjon i kortsiktig gjeld fra 2024 reduserer tilgjengelig bankinnskudd.

Gjennomstrømningsposter er øremerkede midler tilknyttet Oslopakke 3 og belønningsordningen, og kan variere i volum avhengig av tidspunkt for utbetaling og prosjektets fremdrift. Styret har vurdert at egenkapitalandelen i selskapet, eksklusive gjennomstrømningsposter, over tid bør ligge i området 25 %. Egenkapitalandelen skal være solid nok til å sikre en forsvarlig fremtidig drift og vekst, men samtidig bør nivået ikke være så høyt at man kapitaliserer selskapet på bekostning av tilbudet til kundene. Ved utgangen av året ligger egenkapitalandelen eksklusive gjennomstrømningsposter på 37 %. Det positive resultatet i 2025 øker Ruters egenkapitalandel med 8 % fra 2024. Den økte egenkapitalen skal brukes til å sikre et attraktivt kollektivtilbud i årene fremover.

I Ruters økonomiplan styrer selskapet mot en egenkapitalandel på 25 % i 2029.

Finansiell risiko og insentiver 

Ruter har etablert insentivavtaler med operatørene. Hensikten er å bedre kvaliteten på tilbudet, og dermed kundetilfredsheten, og ved dette bidra til trafikkøkning. Insentivavtalene er ledd i anbudskontrakter for buss og båt. I kjørekontraktene med bussoperatørene ligger det også finansiell risiko knyttet til endringer i indekser for lønn, rente, diesel, strøm og andre indikatorer. Ruter er kontraktforpliktet til å justere godtgjørelsen i henhold til endringer i disse indikatorene.

Det er etablert samarbeidsavtaler mellom Ruter og Vy for at kundene skal få et sømløst pris- og billettsystem. Fra 2024 er togavtalen mot Vy endret fra fordeling av billettinntekter og kompensasjon for prisdifferanse til godtgjørelse for utført transportarbeid. Dette innebærer at antall Ruter-PKM (personkilometer) multipliseres med avtalt grunnsats for å beregne togoperatørs godtgjørelse for utført transportarbeid av passasjerer med Ruter-billett. Da grunnsats og oppgjør ikke er ferdigstilt er avsetningen gjort med utgangspunkt i budsjetterte tall, og budsjett er vurdert opp mot sist oppdaterte prognose for sluttoppgjør. 

Ruter har ingen rentebærende gjeld, men en stor kontantbeholdning. Risikoeksponeringen for endringer i rentenivået er derfor lav.

Kredittrisiko

Ruter handler kun med godkjente kredittverdige motparter. Alle kommersielle private motparter, som får kreditt hos konsernet, kredittvurderes og godkjennes. Dette gjelder spesielt forhandlere ved salg av billetter for Ruter. Risikoen ansees for relativt lav.

Pensjonsforpliktelse

Justering i estimatavvik for 2025 endrer pensjonsforpliktelsen med 20 tusen kroner og er ført direkte mot egenkapitalen pr 31.12.2025.

Disponering av overskudd

Årets resultat i Ruter As på 153 mill. kroner foreslås disponert mot annen egenkapital.

Forutsetning om fortsatt drift 

Styret bekrefter, i samsvar med regnskapslovens § 3-3, at årsregnskapet er utarbeidet på grunnlag av forutsetning om fortsatt drift. Byrådets og fylkesrådets budsjettforslag for 2026 og midler fra Oslopakke 3, legger til rette for at attraktiviteten i kollektivtilbudet kan opprettholdes lik 2025-nivået. Ruters effektiviseringsprogram muliggjør en videre satsing på innovasjon og utvikling.

Arbeidsmiljø

Ruter viderefører et helhetlig og strategisk arbeid med arbeidsmiljøet, der målrettet oppfølging av organisasjonen skal sikre bærekraftig drift, trygghet og trivsel. Gjennomsnittlig antall årsverk i 2025 var 366, med en jevn kjønnsfordeling på 51 % kvinner og 49 % menn. Selskapet følger sentrale indikatorer tett. Sykefraværet endte på 7,1 %, som ligger over målsetningen på 4,5 %, og representerer en økning fra 2024. Turnoveren gikk samtidig ned til 6 %, som er godt under målsetningen og indikasjon på stabilitet og styrket kompetansebevaring. Medarbeiderundersøkelser viser en moderat positiv utvikling, samtidig som den peker på behovet for bedre balanse mellom arbeid og fritid – et område som prioriteres strategisk fremover.

Risikovurderingene for 2025 viser ingen røde risikoer, men flere prioriterte områder i oransje sone, særlig knyttet til fysisk sikkerhet, psykososialt arbeidsmiljø, støttekontroll og interne rutiner. Det er etablert tydelige tiltak for oppfølging av disse punktene, og AMU har en sentral rolle i den videre utviklingen. Det ble i 2025 ikke registrert noen ulykker eller skader i virksomheten. Dette gir et viktig utgangspunkt for videre utvikling av en trygg og robust arbeidshverdag.

Gjennom 2025 har Ruter styrket profesjonaliteten i arbeidsmiljøarbeidet, særlig gjennom implementering av avvikssystemet, risikovurdering innen støttekontroll, konflikthåndtering og psykososialt arbeidsmiljø, samt utviklet arbeidet med varsling. Flere tiltak er gjennomført for å styrke både fysisk og psykososial trygghet, som førstehjelpskurs, ergonomiopplæring, tiltak rettet mot mobbing og trakassering, faglige markeringer innen psykisk helse samt videreutvikling av brannvern. Et større arbeidsmiljøprosjekt på kundesenteret og strukturerte prosesser ved omstillinger har vært viktige bidrag i året.

Blant sentrale læringspunkter for det videre arbeidet er styrket og mer systematisk oppfølging av det psykososiale arbeidsmiljøet, et mer helhetlig og innsiktsdrevet arbeid med fravær, som nytt HR-system legger til rette for, samt et strategisk løft innen mangfold og likestilling. Dette er tydelig reflektert i handlingsplanen for 2026 og utgjør viktige prioriteringer for det videre strategiske arbeidsmiljøarbeidet.

I 2025 ble det tegnet ny forsikring for styrets medlemmer og daglig leder for deres mulige ansvar overfor foretaket og tredjepersoner. Forsikringen inkluderer også tilsvarende roller i Ruters datterselskaper. Styreansvarsforsikringen beskytter styremedlemmer og daglig leder mot personlig erstatningsansvar for formueskade som oppstår fra handlinger eller unnlatelser i deres ledelsesroller.