Slik jobber vi med beredskap og sikkerhet

Bussene, trikkene og T-banen du bruker hver dag er en del av norsk beredskap. Vi jobber for at de skal holde hjulene i gang, også under kriser.

Sist oppdatert: 29.05.2026, 16:03

Lion Cage test

Innhold på siden

Bussen din er en del av norsk beredskap

Tenk deg at du bor i en by under krig. Hvor går du når sirenene går? Hvordan vet du hvor tilfluktsrommet er?

Da administrerende direktør Bernt Reitan Jenssen nylig møtte den tidligere digitaliseringsrådgiveren til borgermesteren i Kyiv, fikk han høre svaret: kollektivtransportens systemer ble brukt til å vise vei til nærmeste tilfluktsrom og koordinere evakuering, fordi de var best egnet til å nå flest mulig på kortest mulig tid. Det ble en brutal påminnelse på hva vi må være forberedt på.

Over én million reiser gjennomføres i Oslo og Akershus hver dag. I en krisesituasjon er det samme systemet du bruker til jobb, skole og trening som kan brukes til å hjelpe deg hjem, ut av byen, eller til et trygt sted.

Sikkerhet i bussene

Fikk du med deg at vi i 2025 testet to elektriske busser inne i et fjell? Prosjektet fikk navnet Lion Cage, og formålet var å avdekke digitale sårbarheter i bussene.

Det vi fant ut, handlet ikke om hvilken buss som er farligst eller hvor bussene er laget, men om teknologien som gjør moderne busser tilkoblet internett. Testen avdekket at tilkoblede busser kan være sårbare for uønsket tilgang via programvareoppdateringer.

Funnene bruker vi nå til å stille strengere krav i nye anbud og til å utvikle bedre sikring av bussparken. I 2026 gjennomfører vi nye tester av flere kjøretøy.

Lion Cage test
Yutong-bussen ble testet i et isolert miljø inne i en gruve i Sandvika.

Hva fant vi i testen?

Hovedfunnene i Lion Cage-testen

Vi testet to busser: en ny kinesisk Yutong-buss og en tre år gammel nederlandsk VDL-buss. De ble valgt fordi de representerer bredden i bussparken vår.

Kameraene i bussene sender bilder over nett, men systemet er ettermontert og bildene sendes kun til operatørene.

Yutong-bussen kan oppdateres eksternt via mobilnett, såkalt Over-The-Air-oppdatering. Det gir produsenten digital tilgang til bussen, og i teorien kan bussen påvirkes utenfra. Vi har nå innført mekanismer som gjør at vi kan overvåke og forsinke slike signaler før de når bussen.

Ekspertene som gjennomførte testen er tydelige på at Norge er i et tidsvindu der det fortsatt er mulig å innføre krav og reguleringer som reduserer risikoen, før neste generasjon busser blir enda mer tilkoblede og vanskeligere å sikre. Ruter har møtt Samferdselsdepartementet om dette, og de vil løse det sammen med oss.

Collapsed
Slik jobber vi videre

Testingen ga oss konkret kunnskap, og vi er allerede i gang med tiltak:

Vi stiller strengere sikkerhetskrav i nye anbud, utvikler brannmurer som sikrer lokal kontroll og beskytter mot hacking, og samarbeider med myndigheter om tydelige cybersikkerhetskrav. Vi utnytter også et tidsvindu vi har nå, før neste generasjon busser blir mer tilkoblede og vanskeligere å sikre.

Collapsed

Hvordan tar Ruter ansvar for sikkerhet og beredskap?

Vi gjør ikke bare analyser og planlegging. Vi øver, vi tester og vi bygger systemer som skal holde kollektivtrafikken i gang selv om det verste skulle skje.

I 2025 gjorde vi beredskapsarbeidet mer systematisk enn tidligere. Vi oppdaterte trusselvurderingene våre basert på rapporter fra Etterretningstjenesten, PST og NSM, gjennomførte nye risiko- og sårbarhetsanalyser og styrket beredskapsorganisasjonen.

Det etableres en alternativ fysisk lokasjon som sikrer at vi kan styre driften hvis hovedkontoret faller bort, og vi har bygget et nytt beredskapsledd. Ruter er trukket inn om aktør i totalberedskapen i hovedstadsområdet og er i løpende dialog med myndigheter om evakuering, energiberedskap og samfunnskritisk mobilitet.

Den sikkerhetspolitiske situasjonen i Europa er alvorlig, og 2026 er Totalforsvarsåret. Vi forbereder oss.

Vi må evne å analysere alle relevante risikoer som kan påvirke leveranseevnen vår, i fred, krise og krig, og sette inn tiltak som sikrer at kundene våre har et mobilitetstilbud som er forsvarlig og forutsigbart.
- Cato Holter, Sikkerhets- og beredskapssjef

Digitale trusler

Cyberangrep er en reell trussel mot kollektivtrafikken, og digital sikkerhet har vært et særskilt prioritert område i 2025, i lys av økende trusselaktivitet nasjonalt og internasjonalt.

Tet Digital, som er Ruters teknologiselskap, identifiserte og lukket over 100 000 sårbarheter i systemene våre i 2025. Hvert team innad i Tet Digital har nå egne rutiner for sårbarhetshåndtering og risikovurderinger. Beredskapsplanene inkluderer rammeverk for cyberhåndtering, og det er etablert beredskapsvakt.

I 2026 jobber vi videre med å styrke informasjonssikkerheten, blant annet gjennom en gjennomgang mot en globalt anerkjent standard for informasjonssikkerhet, ISO 27001-standarden.

Arbeidet fortsetter i 2026. Vi jobber mot en internasjonal anerkjent standard for informasjonssikkerhet og gjennomfører nye sikkerhetstester av kjøretøy.

Nasjonalt og internasjonalt samarbeid

Ruter jobber ikke alene. Vi er en del av tverrfaglige nettverk for beredskap, blant annet «Beredskap for en fornybar transportsektor» der Forsvaret, Posten og andre samfunnsaktører deltar.

Vi er også med i europeiske bransjenettverk som EMTA og UITP, der kollektivselskaper deler erfaringer om sikkerhet på tvers av landegrenser.

– Vi deler det vi lærer med andre kollektivselskaper og med myndighetene, slik at vi alle blir bedre rustet, sier Cato Holter, Sikkerhet- og beredskapssjef i Ruter

Gjør reisen enklere  – last ned appen!

Vi bruker informasjonskapsler

Våre nettsider benytter informasjonskapsler (cookies) til sikkerhet og analyse. Les mer om hvilke vi bruker og hvordan vi administrerer dem her: Om våre informasjonskapsler

  • Nødvendige informasjonskapsler

    Vi bruker noen cookies som er nødvendige for at nettsiden skal kunne fungere, og derfor ikke kan velges bort.

  • Statistikk og analyse

    Disse informasjonskapslene samler inn anonymisert statistikk. Målet er å forstå hvordan du og andre bruker ruter.no, slik at vi kan gjøre nettsidene bedre.