I anledning den årlige justeringen av billettpriser, har vi samlet spørsmål og svar som vi ofte får om billettprisene.

Hva skjedde med billettprisene 25. januar?

Alle billettprisene justeres med 3,5%. Det er den anslåtte økningen for kommunesektoren. Fra 25. januar 2026 koster for eksempel 30-dagersbilletten 805 kroner i Sone 1. For øvrige soner er prisen for 30-dagersbillett 1019 kroner for én sone. En enkeltbillett i sone 1 øker fra 44 kr til 46 kr.

Annet som er greit å vite om prisendringen

• REIS-rabatten videreføres i hele Ruters område
• Barn og ungdom betaler fortsatt under halvparten av voksenpris
• Ektefellerabatten (knyttet til honnørbilletten) fjernes i tråd med nasjonale endringer
• Kontrollgebyr justeres til 1250 kr (betaling på stedet) og 1530 kr (faktura)

Hvem bestemmer billettprisene til Ruter?

Billettprisene bestemmes av byråd for miljø- og samferdsel i Oslo kommune og fylkesråd for samferdsel i Akershus fylkeskommune.

Ruter justerer billettprisene i tråd med prisveksten i samfunnet, men det er de folkevalgte som tar den endelige beslutningen om hva den konkrete prisen blir.

Hva er politisk bestemt og hva bestemmer Ruter?

Politisk bestemt: Prisnivået, rabattordninger, soneinndeling, og overordnede prinsipp for prissetting av billetter. 

Ruter bestemmer: Praktisk gjennomføring, tekniske løsninger, produktutforming innenfor de politiske rammene, og kommer med faglige anbefalinger.

Hvordan fastsettes billettprisene?

Dette er en politisk prosess, der Ruter utarbeider forslag basert på kostnadsutvikling i samfunnet, trafikkvekst og politiske føringer. Forslaget sendes til politisk behandling i fylkeskommunene og Oslo kommune, som vedtar prisene, vanligvis i forbindelse med budsjettbehandlingen.

Hvor ofte endres billettprisene?

Vi endrer prisene den tredje søndagen i året, hvert år. I 2026 er dette søndag 25. januar. 

Det kan også komme andre prisjusteringer utenom den faste i januar, men disse er det politikerne som blir enige om. 

Hva innebærer den årlige prisøkningen?

Grunnlaget for den årlige prisjusteringen er konsumprisindeksen (KPI). Dette skal dekke økte driftskostnader som lønn, energi, vedlikehold og inflasjon. I 2025 var denne prisøkningen på 3,5 % og legger grunnlaget for prisjusteringen 25.januar.

Justeres prisene flere ganger i året?

Du har kanskje lest om at byrådet i Oslo ønsker å redusere prisene på månedskortet i Oslo - hvorfor øker da prisene?

Prisendringen som skjer 25.januar, er en fast prisjustering i året der prisene økes i henhold til kostnadsutviklingen i samfunnet. I tillegg til dette kan det komme andre prisendringer i 2026, men det er ikke tidfestet når disse endringene eventuelt vil skje. Det er opp til politikerne å bli enige om.

Tjener Ruter på at billettprisene endres?

Nei, Ruter er et ikke-kommersielt selskap eid av Akershus fylkeskommune og Oslo kommune. Ruter tjener ikke penger på billettinntektene og alle inntektene går tilbake til kollektivtilbudet. Du er derfor med på å finansiere fremtidig kollektivtrafikk når du reiser kollektivt. Årlige prisjusteringer er nødvendige for å dekke økte kostnader i samfunnet og opprettholde kollektivtilbudet i regionen.

Hvor stor andel av Ruters inntekter kommer fra billettinntekter?

Typisk dekker billettinntektene rundt halvparten av driftskostnadene. Resten finansieres av offentlige midler fra Oslo kommune og Akershus fylkeskommune.

Hvor mye subsidieres kollektivtrafikken av det offentlige?

Omtrent halvparten av driftskostnadene dekkes av offentlige tilskudd. I tillegg kommer investeringer i infrastruktur (T-bane, trikk, bussterminaler) som i stor grad er offentlig finansiert.

Hvordan fordeles kostnadene mellom billettinntekter og offentlig støtte?

Fordelingen varierer noe fra år til år, men målet er en balanse der brukerne betaler en rimelig andel mens samfunnet subsidierer resten for å holde prisene overkommelige og stimulere til bruk av kollektivtrafikken.

Hvorfor koster det penger å kjøre kollektivt?

Selv om billetten kan virke dyr, er alternativet med egen bil ofte dyrere når man regner inn alle kostnader som forsikring, vedlikehold, drivstoff, parkering og bompenger.

Det er viktig å huske på at kollektivtrafikken krever store investeringer: innkjøp av kjøretøy og ny infrastruktur, lønnskostnader til personell, og kontinuerlig vedlikehold og drift av et omfattende rutetilbud. Derfor er kollektivtrafikken også dyr å drifte.

Et eksempel på hvorfor kollektivtrafikk koster, er at vi i Oslo har busslinjer som går hvert fjerde, femte minutt i den travleste tiden. Linje 20, 21 og 37 er eksempler på busslinjer med hyppigst avgang i rushtrafikken i Oslo. Trikk nr 17 og 18 har fem minutters frekvenser. 

Hvis du fremdeles synes at billettene er dyre er det kanskje fint å huske på at kollektivtrafikk er en viktig samfunnstjeneste som gir alle mennesker muligheten til å reise sammen, uansett hvem du er og hvor du kommer fra. Det gir i tillegg mange miljøgevinster, reduserer trafikkbelastning, gir mer plass til menneskene i regionen og friskere luft.