Enkelt å være bussjåfør? Vi lot forskere følge en sjåfør på Oslos tøffeste rute
Slik gjennomførte vi testen
Oppsummering
Det er et stort behov for bussjåfører, både i Norge og i Oslo og Akershus. Samtidig sier 1 av 10 i befolkningen at de ikke opplever bussjåføryrket som attraktivt.
Derfor har Ruter og SINTEF samarbeidet om å vise hvor krevende det er å kjøre buss. "Testen" ble gjennomført ved at en bussjåfør, instruktør og bussjåfør Ayyaz Ali, kjørte 37-bussen i Oslo kjørte fra Helsfyr til Nydalen. SINTEF-forskerne utstyrte Ali med spesielle briller for å måle hvordan han brukte blikket under kjøring, i tillegg til pulsmåler.
– Det er ikke mange yrker som kan måle seg med bussjåføren når det gjelder kravene til konsentrasjon og det å forutse hva som vil skje i neste øyeblikk, sier forsker Dagfinn Moe i SINTEF.
I Oslo og Akershus er det Ruter som administrerer kollektivtransporten, mens ulike busselskaper kjører på oppdrag fra Ruter. Men for at vi sammen skal levere et godt busstilbud i fremtiden, trenger bransjen flere bussjåfører.
Mange flere.
Det hjelper ikke at kun 1 av 10 i befolkningen ser på jobben som attraktiv, ifølge en undersøkelse (NHO Transport, 2023). Mange tror jobben som bussjåfør er lite variert og kjedelig.
Er det virkelig sånn det er å være bussjåfør?
– Dette er ikke det bussjåførene erfarer og ser. Og vi i Ruter mener det ikke kommer fram hvor krevende det er å frakte folk trygt og komfortabelt. Det er heller motsatt: Bussjåfører har et stort ansvar for passasjerer, og må ta stilling til mange ulike elementer i trafikken. Det gir også mye mestring, sier Runa Jacobsen Roald, prosjektleder i Ruter.
Forskningsprosjekt på 37-bussen
For å motbevise inntrykkene om bussjåføryrket, har Ruter samarbeidet med SINTEF om et unikt forskningsprosjekt:
Bussjåfør og instruktør Ayyaz Ahli ble utstyrt med pulsmåler og eye tracking-briller. Fra Helsfyr i øst til Nydalen i nordvest i Oslo, kjører 37-bussen en av hovedstadens mest krevende linjer. Årsaken er at ruten går gjennom store knutepunkter og mye trafikk, spesielt i sentrum av Oslo.
Ved hjelp av noen helt spesielle briller, målte forskerne alle blikkbevegelser på kjøreturen, som tok i underkant av en time.
Forskernes mål var å vise hvordan bussjåføren bruker blikket for å kjøre i komplekse trafikksituasjoner. Samtidig målte de stressnivået til sjåføren med pulsmåler. Forskningen er en fortsettelse av arbeidet SINTEF har gjort med bussjåfører i Trondheim.
Resultatene overrasker
Hva kom vi fram til? I løpet av en 55 minutter lang tur på 37-bussen i Oslo, registrerte forskerne tusenvis av små blikkendringer hos bussjåfør Ayyaz Ali.
Og dataene avslører en imponerende prestasjon:
På det meste flyttet Ayyaz blikket hele 2,5 ganger per sekund (!). Tallet forteller hvordan bussjåfører hele tiden må håndtere utfordringer og være i forkant.
Hva synes bussjåføren selv om «eksperimentet»?
– Nå er jeg spent. Strøk jeg? spøker Ayyaz – vel vitende om at turen gikk bra.
Forskerne hang seg opp i en spesiell ting ved kjøringen: hvordan han alltid planla neste skritt.
– Er jeg på en holdeplass, prøver jeg å tenke på neste holdeplass. Hvordan ser mønsteret ut for meg da, hvilke situasjoner. Jeg prøver alltid å være et steg foran, sier Ali.
Bussbransjens Martin Ødegaard?
Bussjåføryrket er ikke for hvem som helst. Forskerne fra SINTEF trekker paralleller fra andre yrker for å beskrive hvordan en bussjåfør egentlig jobber i trafikken.
– Pilot har take-off og landing, mens bussjåføren har kanskje 30-40 take-offs og landinger i løpet av én rute. Det betyr ikke at pilotyrket ikke er vanskelig, men det illustrerer hvor mye på vakt en bussjåfør på være, hele tiden, sier Moe.
Teknologi for å avdekke hvordan mennesker «scanner» omgivelsene er også brukt i idretten. Og et av de mest kjente eksemplene er fra Norge.
– Martin Ødegaard har fått oppmerksomhet fra forskningsmiljøer på grunn av sin spisskompetanse. Han bruker hodet hele tiden for å orientere seg og for å planlegge neste trekk. I prinsippet er det det samme for en bussjåfør – bare at det er mer kritisk i forhold til sikkerhet, sier Moe.
– Det samme gjelder syklistene i Tour de France, som må holde seg orientert i store sykkelfelt.
– Bussjåfører har en krevende jobb, som operatør og som navigatør i trafikken. Jeg håper folk kan få øynene opp jobben bussjåførene legger ned, hver dag.
Spørsmål og svar om bussjåføryrket
Hvordan kan jeg bli bussjåfør?
Det finnes flere veier til å bli bussjåfør. Noen forskjellige måter er:
Ta utdanningen selv:
- Du kan ta hele utdanningen hos en godkjent trafikkskole. Når du har gjennomført utdanningen, kan du søke stilling hos et av busselskap som kjører for Ruter.
- Busselskapene som kjører for Ruter er Nobina, Unibuss, Vy og Connect bus, og du kan se på deres nettsider for ledige stillinger.
- Økonomisk støtte: tar du førerkortet på egenhånd, så kan du søke Lånekassen og få studielån og stipend.
Støtte til omskolering/utdanning:
- NAV kan i noen tilfeller få støtte utdanning. Dette kan bli innvilget og gjennomført individuelt, men ved å bli med i et kvalifiseringsprogram har NAV som oftest avtale med busselskap om ansettelse: Kvalifisering til bussjåføryrket - nav.no
- Noen av våre busselskap kan tilby egne opplæringsprogrammer. Da dekker de kostnaden av førerkortet mot bindingstid i selskapet (f.eks. 2 år). Ta kontakt med busselskapene for å høre om de har denne muligheten.
- Noen videregående skoler tilbyr gratis opplæring i buss, hvor man kan man søke om plass. Et slikt sted er for eksempel Hønefoss VGS: Yrkessjåfør - Hønefoss videregående skole
Lærlingordning:
- Det som er vanlig er å gå VG1 teknologifag, VG2 transport og logistikk, for så søke lærlingplass hos et busselskap.
- Dette er en fin måte å ta førerkortet på dersom du er under 24 år, da man “vanligvis” er mellom 18-23 år ved oppstart av lærlingetid. Men det er fullt mulig å gjøre det når du er 24 år og eldre også.
- Som lærling har du to år praksis hos busselskapet, hvor du har oppkjøring på slutten av læretiden. Du mottar lærlingelønn (det er en brøkdel av grunnlønn, som ofte øker utover lærlingetiden, f.eks. 30% av årslønnen første halvår, så 40% 50% og til slutt 80% siste halvår)
- Voksne over 23 år som ikke har formell yrkesfaglig utdanning kan følge en tilpasset opplæringsplan. Dette inkluderer ofte korte kurs, praksis. Ta kontakt med opplæringskontoret, så vurderer de i hvert enkelt tilfelle hvilke muligheter det er for læreplass i en av deres medlemsbedrifter/busselskap: Bli lærling – Opplæringskontoret for service og samferdsel SA
- Du får fagbrev ved endt læretid, som vil si at man får en grunnlønn som ligger 27 384 kr i året over “vanlig” lønn.
- Bli lærling – Opplæringskontoret for service og samferdsel SA
Hvilke krav er det for å bli bussjåfør?
Kravene til oppkjøring, er at du:
- er over 24 år,
- har førerkort klasse B,
- og kan snakke godt nok norsk (nivå B1 eller bussnorsktesten)
Ellers er det viktigste at du synes det er gøy å kjøre og føler mestring med dette.
Det å like kontakt med folk er også viktig, fordi du som fører møter mange mennesker hver dag.
Det er et yrke der du får være praktisk. Du kommer deg ut, ser byen og møter folk. Vil du ikke sitte på et kontor, kan bussjåføryrket være et godt valg deg.
Som bussjåfør har man også turnus (varierende arbeidstid – morgen, midt på dagen, kveld, natt og helg), så dette er noe du må være komfortabel med.
Gjelder dette deg? Da kan du utdanne deg til å bli fører.
For å kjøre buss og tjene penger på det trenger du:
- Førerkort klasse D som du får ved å bestå en teoretisk prøve («teorien») og en praktisk prøve («oppkjøring»).
- Yrkessjåførkompetanse «YSK» som du får ved å gjennomføre et 140 timers kurs, og så bestå en teoretisk prøve.
- Kjøreseddel som du søker om å få hos politiet, og det krever at du har plettfri vandel siste 4 år og en norsk helseattest.
Hva koster det å bli bussjåfør?
Kostnadene varierer, men tar du det hos en trafikkskole, vil det typisk komme på rundt 100 - 120 000 kr.
Du kan søke om støtte fra Lånekassen, for å få studielån og stipend.
Det er også muligheter for å få gratis utdanning, gjennom voksenopplæring/ VGS, men da er det begrenset med studieplasser, samt et satt studieopplegg, der det vil være mer fleksibelt å ta det på egenhånd.
Hva tjener en bussjåfør?
I Ruters område jobber du i løpet av en uke enten 34 timer (Oslo) eller 35,5 timer (Akershus). De fleste jobber har 37,5 eller 40 timer, så man jobber færre timer i uka som bussjåfør.
Startlønn
Grunnlønn er rett under 500 000 kr for en ny utdannet sjåfør. I tillegg til grunnlønnen så får man diverse tillegg for å jobbe kveld, natt, helg og helligdager. Man tjener dermed som «ny bussjåfør» ofte godt over 500 000 i året.
Lønnsutvikling
I tillegg til årlige lønnsjusteringer, så øker lønnen din etter hvor lenge du har vært ansatt (ansiennitet). Du kan også velge å ta en kunnskapsmodul og å ta fagbrev, som øker lønna ytterligere.
- Ansiennitet: Du går opp lønnstrinn hvert 3 år, inntil 9+ år. Et lønnstrinn øker lønnen din med rett under 10 000 kr i året.
- Kunnskapsmodul: Du kan ta en bedriftsintern modul (modul 4). Da går du opp med rett under 6000 kr i året.
- Fagbrev: har du fagbrev øker lønnen din med omtrent 27 000 kr i året. Du kan ta fagbrev etter 5 år som yrkesaktiv sjåfør. Tar du førerkortet som lærling får du automatisk fagbrev.
Årlige lønnsjusteringer
Bussjåføryrket har tariff-festede lønns- og arbeidsvilkår.
Det betyr at fagforeninger forhandler om bedre lønn for deg. Dette skjer hvert år.
I tillegg forhandles det hele tariffavtalen annethvert år. Da forhandles det om andre arbeidsvilkår, slik som blant annet pensjon, arbeidstid og ferie.
Lønnstabeller finner du her.
- Grunnlønn for en nyutdannet fører: se på 0-3 års ansiennitet og 3 moduler, uten fagbrev. Dette er fordi man får 3 moduler gjennom YSK som er en obligatorisk del av utdanningen.
Bussbransjeavtalen kan du finne her.
- Her kan du lese mer om blant annet arbeidstid, hvileperioder og ubekvems- og overtidstillegg:
Andre fordeler:
Som fast ansatt fører i Ruters område, får du også sterkt rabatterte kollektivbilletter på alle transportmidler (med unntak av tog) for deg og din familie (partner og barn).
Hvor lang tid tar det å bli bussjåfør?
Det vil variere ut ifra hvor mange kjøretimer du trenger og hvor intensivt du tar disse, samt hvor raskt du jobber med det teoretiske.
Det er imidlertid noen obligatoriske timer undervisning, kjøretimer og kurs, som gjør at det ofte tar 3-4 måneder.
Videre vil potensielle stryk kunne påvirke hvor lang tid det tar, da det er pålagt å vente litt før man kan ta prøven på nytt:
- Stryk på teori, 1 uke ventetid
- Stryk på oppkjøring: 4 ukers ventetid
- Stryk på YSK: 2 ukers ventetid
I tillegg vil det være en del ventetid når du søker om å få kjøreseddel hos politiet. Man må ha førerkort klasse D for å kunne søke, så vi anbefaler å søke så snart du har bestått oppkjøring.
Du finner tips her for hvordan du kan unngå mangelfull søknad.
Hvordan er arbeidshverdagen til en bussjåfør?
Å være bussjåfør er en gøy, spennende, utfordrende og viktig jobb.
Å kjøre buss eren gøy og utfordrende jobb som gir mye mestringsfølelse. Det å kjøre en buss i og rundt Oslo krever presisjon og planlegging. Det er nye trafikksituasjoner og utfordringer hver dag.
I tillegg har du mye frihet - det er deg og bussen. Med denne friheten kommer det også ansvarogkrav – fra rutetider til trafikksikkerhet, og ansvaret for livet til menneskene du frakter.
Det er en variert arbeidsdag der du møter mange forskjellige mennesker. Du har også mange, forskjellige og gode kollegaer – som du møter når du er ute og kjører,og påbussdepoet eller "bussgarasjen”.
En bussjåfør har en viktig jobb for hele samfunnet – en vi ikke klarer oss uten.
Hvor trygg er jobben til en bussjåfør?
Jobbsikkerheten som fører er veldig god. Det er stor etterspørsel etter førere, og etterspørselen er stabil: folk må reise!
Det et yrke som er samfunnskritisk, og busstilbudet må opprettholdes. Dette kom tydelig frem underkorona-pandemien: flere yrker hadde mange permitterte ansatte. Menrutebusstilbudet besto, og da også jobbene til bussjåførene.
Det er også en jobb med muligheter for karriereutvikling om man ønsker det. Det er flere roller hos busselskapene som krever at man har erfaring som bussfører – for eksempel opplæringsinstruktør, trafikkleder og driftskoordinator.